Forfatter: Biogass Oslofjord

To be or not to be… Spørgsmålet om gassens form er nok ikke så eksistentielt, men alligevel var det stærkt på dagsordenen på to intense dage i augustsolskin i Holland.

Der var masser af input omkring biogas til færger, lastbiler og busser på den tur som Samsø Kommune havde organiseret i projektet Biogas 2020. Der var 14 deltagere fra Biogass Oslofjord, Orrecc Innovasjon i Norge, HMN naturgas, Roskilde Universitet, Agro Business Park/INBIOM, Samsø Færgen, Samsø Havne og Samsø Kommune.

Ferie-øen texel

Det var rigtig spændende at se forskelle og ligheder til det Samske færgeprojekt. Øen Texel har ca 14.000 indbyggere og er i høj grad en strand og ferie-ø med 4-5 mio. færgegæster årligt, der skal sejle 20 min.

To færger sejler i pendulfart og den nye færge bruger på årsbasis ca samme energimængde som Samsø-færgen, men har altså valgt at satse på komprimeret naturgas, hvor Samsø færgen skal sejle på flydende biogas om et par år.

– Vi har valgt at sejle på komprimeret gas, fordi vi synes at det er besværligt og dyrt at hente flydende gas i Rotterdam, sagde Cees de Waal fra færgeselskabet TESO. Derfor valgte vi komprimeret gas til den helt spritnye hollandske Texel færge, sagde direktøren til de forbløffede gæster fra SamsøFærgen, der netop henter den flydende naturgas i Rotterdam.

– Den skulle vi lige vende, sagde Rederidirektør Carsten Kruse fra Samsø efter besøget, – men der er jo mange forhold der spiller ind på en sådan beslutning. Færgen er meget større og født med plads til 2 stk 40 fods gascontainere på øverste dæk sammen med solceller – og det har vi ikke lige plads til. Desuden skal vi bruge en del mio. på opbygning af færgen hvis vi skulle skifte til komprimeret gas, sagde Carsten.

At man i Holland fravælger flydende gas til færgen kan umiddelbart være svært at forstå når man har det så relativt tæt på, men netop den undren giver vigtige input til hvilke teknikker vil skal vælge i Danmark og Skandinavien. Der er derfor vi laver en sådan tur, hvor projektdeltagere kan møde offentlige og private virksomheder. Kontakterne bliver skabt og måske leder det til ordrer og nye samarbejder om den bedste og billigste teknologi.

Membraner til opgradering af biogas

Når biogas skal opgraderes til naturgaskvalitet skal CO₂’en i biogassen fjernes – sammen med andre gasurenheder. Der findes 5-6 teknikker til dette og vi valgte at se på en ’upcoming’ teknologi i Holland.

Turen inkluderede besøg hos Pentair og DMT, som begge laver anlæg til opgradering af biogas med membranteknologier og har samarbejde med andre virksomheder der kan lave den opgraderede metan flydende.

Pentair kan endog lever CO₂’en som flydende biprodukt til fødevareindustrien. Membraner kan – som tusinder af tynde spaghettier med særlige porer i pakket i et stålrør – under 10-15 bars tryk presse biogassen igennem og få næsten helt ren metan ud på bagsiden.

Membranteknologier vinder frem som den – måske – bedste og billigste teknologi, der meget vel kan kombineres med forflydning af gassen efterfølgende. Eller blot være til at injícere gassen på naturgasnettet, hvor man har naturgasnet. Vi har fået installeret de første membran-anlæg i Danmark i år, men teknologien vinder frem.

Gammel teknologi på nye opgaver

Stirling motoren brummede ganske betragteligt, da den blev startet på forsøgsanlægget uden for Lelystad. Det er et forsøgsbiogasanlæg med membranopgradering og forflydning af biogas som ligger på det verdensberømte Wageningen landbrugsuniversitets forsøgsområde, hvor virksomheder kan udvikle teknologier og dokumentere effekterne. Ligesom på Århus Universitets biogasanlæg ved Foulum.

Her viste 3 virksomheder deres netop patenterede koncept med i tre steps at får anlæggets biogas til at blive flydende metan-brændstof. Et membran-opgraderingsanlæg leverer opgraderet gas til Stirling motoren.

Det er lidt som en kondensering fra sky til regnvejr at få metan på gasform til at blive flydende. Der kræves ’blot’ minus 162 grader under kontrollerede forhold for at det kan ske.

– Stirling Cryogenics er i virkeligheden blot en varmeveksler, forklarer Francesco Dioguardi. Den her model er kun på en cylinder, men vi laver den med 4 og 16 cylindre, så det er skalerbart. En stirling motor skiftevis komprimerer og udvider helium i et lukket rum og dette kan afkøle metan ned til minus 163 grader, så det bliver flydende og drypper ud af motoren.

– Samme teknik har man bruge i over 50 år til at lave flydende kvælstof eller CO₂, så vi har vist at det virker, gennem tusinder afdriftstimer på tusinder af anlæg verden over fortsætter Francisco. Vi har faktisk ikke prøvet ret meget med metan for dette anlæg, men vi er helt sikre på at vi kan køre det uden problemer.

Patenteret tre skridt

Jerome van Roosmalen forklarer hvordan han har investeret i anlægget og fået patent på de tre skridt i processen: Membranopgradering, der fjerner langt størstedelen af de uønskede gasser, Stirling forflydning der får al gas på flydende form og den efterfølgende flash rensning af den flydende metan. Sidste led fjerner de meget små rester af kvælstof og CO₂ i en dekantering og endelig rensning af den flydende gas, så den kan bruges uden problemer i lastbils- eller færgemotor.

Og prisen er….

Det spørgsmål blev stillet mange gange af delegationen, men sjældent kom der præcise og konkrete svar. På Samsø færgen er der allerede investeret ca. 35 mio. i bunkeranlæg og tanke til flydende gas, så det er nok ikke fornuftigt at skifte til komprimeret gas.

Så vi skal ’bare’ finde ud af hvilken kombination af teknologi, der er bedst og hvem der vil give os det bedste tilbud på opgradering og forflydning. De økonomiske spørgsmål vil vi stille dem igen når vi ved mere præcist, hvad vi gerne vil have.

At vælge gas eller flydende…. Afhænger af mange forhold. Under alle omstændigheder drog vi alle hjem med ny viden og inspiration til at få mere gas til færgen og til transportsektoren i det hele taget i Skandinavien.

Turen har været medfinansieret af Interreg ØKS programmet, Region Midt, Region Sjælland, Biogass Oslofjord og de deltagende parter, som et led i WP 5 i projekt Biogas 2020.

Fra Norge deltok to fra prosjektet Biogass Oslofjord og en fra OREEC.

I en filmsekvens lavet af Mark Brooker fra Roskilde Universitet forklarer Piet Tel fra CryoNorm , der har lavet komponent-integrationen, om teknologierne:

https://vimeo.com/180880353

Tekst og foto: Knud Tybirk, prosjektleder Biogas2020.

Statsråd Jan Tore Sanner fikk oppdatert informasjon om biogass-satsingen i Vestfold og Grenland på Rabben i Skien 23. august. Rabben er fyllestasjon for biogassbusser og renovasjonsbiler i Grenland.

Hexagon Composites heleide datterselskap, Hexagon Lincoln, har inngått en joint venture-avtale med Allegheny Creative Energy Solutions LLC (ACES) og Resonance Mode, Inc for å opprette en ny enhet. Som majoritetseier, vil Hexagon Composites støtte den nye enhet i å utvikle og produsere CNG drivstoffløsninger for jernbanen.

– Som pioner innen CNG-for-rail, er vi svært glade for å gå sammen med produsenten Hexagon Composites og et innovativt ingeniørfirma som Resonance Mode. Vi er sikre på at CNG blir jernbanens drivstoff for fremtiden, sa Ross Rowland, styreleder i ACES, LLC.

ACES og resonans Mode har lang erfaring med amerikanske jernbaner og har utviklet prototyper, drivstofflagere og trackfyllesystemer med Hexagon Composites TITAN sylindere. Hovedfokus vil være det amerikanske markedet, men de skal utvikle nye løsninger over hele verden. CNG er den mest økonomiske drivstoff for lokomotiver og vil betydelig redusere motoreksospartikler og forminske utslippene i sine omkringliggende samfunn.

– Vi ser store muligheter i det globale jernbanemarkedet, selv med dagens oljepris, sier Frank Häberli, Vice President, Mobile Pipeline, Hexagon Lincoln. – Langsiktig konkurransedyktig drivstoffpriser og møte reduserte utslippskrav, spesielt for jernbane som opererer i byområder, er svært viktige markedsdriverne for innføringen av CNG i dette segmentet.

Les mer her.

Bussjåførene i Østfold koser seg bak rattet på biogassbussene.

Sommeren 2013 startet satsningen på biogassbusser for fullt i Østfold. Da ble de fleste gamle dieselbussene erstattet med flunkende nye gassbusser. Nå, tre år senere, er det rundt 105 røde biogassbusser som frakter innbyggerne mer miljøvennlig rundt i fylket.

De nye bussene ble i 2013 møtt med en viss skepsis blant de ansatte, men ifølge bussjåfør Wille Hansen har det kun vært positive opplevelser etter skiftet.

– Alt er mye bedre. Det være seg støynivå, varme på vinteren, komfort både for sjåfør og passasjer, og driftsikkerhet. Vi har ikke hatt noen problemer i det hele tatt når det gjelder biogassen. Den største forskjellen jeg vil nevne er nok hvor rolige de er. De er mye mer behagelige å kjøre. Bussen er nå tre år gamle, men er like stramme og fine. Det er perfekt, forteller Hansen.

Velkjente barnesykdommer som ofte oppstår når man tar i bruk ny teknologi, har vært helt fraværende.

– Når vi kommer inn med bussene når vi er ferdige for dagen er det bare å koble på en slange og dra hjem. Tidligere måtte vi stå ute og fylle, uansett om det var 20 minusgrader eller 30 varmegrader. Det er bra for sjåførene og man sparer utgifter ved at man slipper ansatte som jobber på skift for å fylle drivstoff på bussene.

– Passasjerene er kjempefornøyde. Støynivået og det at det er lettere å komme inn og ut av bussen er nok en faktor her. Her kommer de seg lett inn med både barnevogner og rullator. Hverdagen har blitt mye bedre både for sjåfører og passasjerer, sier bussjåfør Wille Hansen.

En vellykket politisk satsning

Et av hovedmålene i fylkesplanen for Østfold er at Østfold skal være et fylke som ivaretar klima, natur og kulturlandskap, og som tar miljøhensyn i offentlig og privat sektor.

I Østfold er transport den største kilden til utslipp av klimagasser. Det er derfor viktig både å øke andelen som reiser kollektiv, men samtidig at kollektivtrafikken er så miljøvennlig som mulig.

Østfold fylkeskommune satset på biogass i avtalen med Nettbuss Øst fra 1.juli 2013. Avtalen omfatter 105 busser og det er etablert to åpne fyllestasjoner for biogass i Fredrikstad og Sarpsborg. Biogassbussene er et viktig bidrag for å nå målet om en halvering av klimagassutslippene i forhold til 1990-nivået.

Avtalen er også et viktig bidrag for å nå sentrale målsettinger i regional transportplan for Østfold om å «etablere et transportsystem som fremmer helse, miljø og verdiskapning og bidrar til en bærekraftig regional utvikling med attraktive byer og bygder i Østfold».

– Som et gammelt «dieseldyr» med mange år i bussbransjen var jeg særdeles skeptisk til biogass-satsningen i fylket. Uten klare politiske føringer, en vilje til å følge opp med nødvendige midler, og en aktiv jobb fra miljøavdelingen i fylkeskommunen, ville en nok fortsatt hatt fokus kun på diesel som driftsmiddel. Har nå endret mine holdninger og meninger helt klart til en positiv biogassmann (miljømann) og kan pr i dag ikke se noen negative driftsforstyrrelser ved biogass-satsningen, sier Børre Johansen, direktør Østfold Kollektivtrafikk.

Biogass er klimanøytral gass produsert ved nedbrytning av organisk materiale som for eksempel matavfall fra husholdningen og husdyrgjødsel fra gårder. Biogass gir en redusert klimapåvirkning på opp mot hele 90 prosent, sammenlignet med en ordinær dieselbuss.

Satsningen fikk i november 2013 2.plass under den nasjonale kåringen av lokale klimatiltak i Norge.

Nytt prosjekt i Oslofjordregionen

Oslofjordregionen har allerede flere gode eksempler på virksomhet innenfor biogass. Potensialet for økt produksjon er stor. Verdikjeden og teknologien er derimot umoden og nødvendig investeringer er ikke alltid bedriftsøkonomisk lønnsomme i en tidlig fase. Det ønsker prosjektet Biogass Oslofjord, som Østfold fylkeskommune er en del av, å gjøre noe med. Hovedmålet med prosjektet er å realisere potensialet som ligger i en bærekraftig og regional utnyttelse av energien i gjødsel, slam og organisk avfall i Osloregionen.

– Østfold Fylkeskommune har satset tungt på drift av biogassbusser siden 2013. Vi har svært positive erfaringer med dette, både driftsmessig men også ringvirkningene dette har gitt for næringslivet som leverandør i alle ledd av verdikjeden. For at Østfold skal videreutvikle sin rolle som aktør innen dette området, er Biogass Oslofjord en svært viktig satsting som jeg tror vil gi betydelige synergier for alle de involverte aktørene i tida framover.  Her har alle noe å lære og lære bort, og jeg ser fram til at å se fruktene av dette arbeidet, sier leder av Samferdselskomiteen Olav Ingebjørn Moe.

Hovedmålet med prosjektet er å realisere potensialet som ligger i en bærekraftig og regional utnyttelse av energien i gjødsel, slam og organisk avfall i Osloregionen.

Få, store offentlige sluttbrukere.  Overkapasitet i produksjon. Behov for utbygging av infrastruktur Det er blant utfordringene biogassaktørene i Osloregionen står overfor. Dette kommer frem i den ferske markedsrapporten som Rambøll har laget på oppdrag fra klyngen Biogass Oslofjord.

– Per i dag er det mest busser og renovasjonsbiler som bruker biogass som drivstoff.  Vi ser også at det er litt bruk i varesektoren.  Foreløpig lite i personbil og noe i gods, sier Linn Helland i Rambøll.

Hun konkluderer:

– Det vil få en enorm utvikling fremover med de signalene som er kommet fra eksisterende aktører.

Per Wennerberg er prosjektleder i klyngen Biogass Oslofjord.  Han sier Sverige er et av landene som er kommet lengst i utnyttelsen av biogass som drivstoff.

– Vi begynte på 90-tallet og i dag så finnes det flere tusen biogassbusser.  HVer sjette buss som går i kollektivtrafikk i Sverige går på biogass og hver fjerde taxibil går også på biogass, sier Wennerberg.

Han mener Norge har mye å lære av utviklingen i det svenske biogassmarkedet.

Les hele biogassrapporten her:

Markedsrapport biogass Oslofjordregionen Rambøll

Telemark har fått sin første biogassbil, men det kan snart bli flere. Flere bilmerker produseres allerede i biogassversjoner. Ikke er de spesielt dyre heller.

Elbiler er i vinden som aldri før, men batteriene er deres akilleshæl. Det finnes ikke nok litium til å gjøre hele verdens bilpark elektrisk med dagens batteriteknologi.

Biogass kommer
I mange år vil forskjellige teknologier fortsatt være i bruk. Biogass vil være en av dem, og fordelene er flere. Biogass er fornybar, klimanøytral og basert på gjenvinning.

Flere bilprodusenter tilbyr allerede i dag bilmodeller basert på biogass, eller metangass som det egentlig er. Bilene har som regel små bensintanker i tillegg. Motoren kan gå både på biogass og bensin slik at de foreløpig få fyllestasjonene for biogass ikke er noen hindring.

Her kan du finne oppdatert oversikt over hvilke biler som er mulig å få i biogassversjon.

Finn biogassbil på Finn.no

Gassbilene koster omtrent det samme som en vanlig diesel- eller bensinbil i innkjøp. På Finn.no finnes det ganske mange brukte Volkswagen Caddy til salgs. De fleste er til salgs i Stavanger-området hvor Lyse har hatt fyllestasjoner for biogass i flere år allerede.

Literpris som diesel
Literprisen på biogass ligger rett under dieselprisen, for tiden rundt 12 kroner literen. Forbruket varier litt for de ulike kjøretøyene, men tommelfingerregelen er mellom 0,7 og 0,8 liter per mil.

I Vestfold og Telemark er det per i dag bare biogasspumpen på Rygg utenfor Tønsberg som er åpen for allmenheten. De neste par årene vil det trolig dukke opp flere.

Administrerende direktør Frode Halvorsen med Skagerak Naturgass og Telemarks første bil som går på biogass.

FOTO: KJELL LØYLAND

Nå fyller busser og renovasjonsbiler i Grenland tanken med kortreist, fornybar og klimavennlig biogass.

På bussoppstillingsplassen Rabben, nær grensen mellom Skien og Porsgrunn, var det den 23. juni klart for åpning av Telemarks første fyllestasjon for biogass.

Magisk fabrikk med fantastisk produkt
– I Tønsberg har de en magisk fabrikk hvor de blander sammen matavfall og husdyrgjødsel. Ut av dette kommer det et fantastisk produkt, nemlig biogass, fortalte administrerende direktør i Skagerak Naturgass, Frode Halvorsen, i sin åpningstale.

Biogass er kjemisk sett det samme som naturgass. Begge deler er metangass, men der naturgassen hentes opp fra bunnen av Nordsjøen kommer biogassen fra organisk avfall.

Luktfri
En annen fordel med biogassen er at den er tilnærmet luktfri. Det setter Ellen Sørby fra Norges astma- og allergiforbund pris på.

– Dette er et godt stykke på vei til bedre luft i Grenland. Jeg vil også slå et slag for barna våre som ofte har større problemer med luftveiene enn oss voksne. Frisk luft for lungene er bra for ungene pleier vi å si.

Viktige fylkeskommuner
Sørby stod for den offisielle åpningen av fyllestasjonen sammen med konsernsjef Knut Barland fra Skagerak Energi.

– Jeg vil rette en takk til fylkeskommunene i Vestfold og Telemark som har brukt anbudsmakten og stilt krav til bruk av biogass ved utlysning av nye busskonsesjoner. Så må jeg også få takke busselskapene for at de har tatt utfordringen, sa Barland.

75 busser på biogass
Den 28. juni settes 25 biogassbusser inn i ordinær drift i Grenland. Allerede er 14 renovasjonsbiler på veien og henter avfall fra husholdningene.

I Vestfold åpnet Skagerak Naturgass og Unibuss en tilsvarende fyllestasjon den 20. juni. Unibuss har gått til anskaffelse av 50 gassbusser som nå settes i trafikk i Tønsberg-området. Flesteparten av renovasjonsbilene i Vestfold har allerede gått på biogass en stund.

Ellen Sørby fra Norges astma- og allergiforbund og konsernsjef Knut Barland fra Skagerak Energi stod for «snorklippingen» av biogasspumpen i Skien. Snoren bestod av kledelig grønne matavfallsposer.