Måned: mars 2017

Høsten 2010 bestemte Tomb landbruksskole seg for å satse på biogass. For å spare på fyringsutgifter og redusere CO2 og metan-utslipp kjøpte skolen et biogassanlegg.

– Anlegget består av et forlager fra husdyrgjødsla, som vi får rett fra fjøset. Deretter er det to reaktorer, som vi pumper møkka suksessivt inn i, og så har vi et lager med matavfall. Vi ta også imot hygenisert matavfall og blander det inn sammen med kumøkka for å øke energiproduksjonen. Videre har vi en fyrkjele som brenner produsert gass og sender ut varme, forteller Knut Huseby, plassjef og lærer ved Tomb vgs.

Se videoreportasje fra Tomb:

– Vi valgte å starte med biogassanlegget fordi vi syns det hørtes spennende ut med å kunne bruke lokale ressurser i husdyrmøkka som vi har på gården til energiproduksjon, og dermed redusere oljeforbruket vi hadde i forhold til oppvarming av skolen. Det at anlegget også kunne være et undervisningsobjekt her på skolen i naturfag f.eks er også et godt eksempel, fortsetter Huseby.

Biogassanlegget er plassert nært opp til sluttlagerene (gjødselkummene) og fjøset. Møkka fra kuene på Tomb er med på å varme både dusjvann i internat og radiatorer i klasserom. Skolen er dermed delvis selvforsynt med energi, på grunn av biogassanlegget, og har redusert utslippet sitt av CO2 med 180 tonn CO2 årlig.

– Jeg tror det er ganske viktig i forhold til å ta vare på ressurser som kan være på gårdene og utnytte det lokalt. Da for å bidra til både miljø og økonomi på gårdene, sier plassjefen til Biogass Oslofjord.

Men innsatsen kan ikke kun måles i form av reduserte utslipp og en billigere strømregning, her lærer man også opp unge bønder til å ta klimavennlige beslutninger.

– De får innsikt i biogassanlegget og får lov til å ta ut gjødselprøver, biomasse, og får prøve å lage sitt eget småskala biogassanlegg for å se om de klarer å lage noe gass. Jeg anbefaler absolutt et slik prosjekt videre til andre skoler. Det gjør jeg fordi du kan kombinere visning, undervisning og det å utnytte lokale ressurser, avslutter læreren fra Tomb vgs.

Vi har blitt med Dr. Espen Govasmark, overingeniør biologisk behandling, EGE Oslo kommune rundt på Romerike biogassanlegg på Nes.

Her guider han deg trygt gjennom alle stegene fra avfall til biogass og biogjødsel.

Biogass er et glimrende alternativ til diesel og bensin i transportsektoren, og et eksempel på sirkulær økonomi i praksis. Flere fyllestasjoner er en forutsetning for å lykkes. Horten og Larvik har besluttet bygging, nå håper man at Skien følger etter.

– Inn i produksjonen putter vi matavfall og husdyrgjødsel. Ut kommer biogass til drivstoff og biogjødsel som går tilbake til landbruket og erstatter kunstgjødsel. Landbruket produserer ny mat, og dermed er ringen sluttet.

Frode Halvorsen, administrerende direktør i Skagerak Naturgass forklarer engasjert på klingende bergensk.

– Potensialet er stort, men vi er avhengige av at det offentlige går foran og legger til rette for distribusjon av gass, på samme måte som man har lagt til rette for elbil, sier en engasjert Halvorsen.

 Selskapet står i dag for distribusjon av biogass til blant annet busstransport i Grenland, Vestfold og deler av Østfold. Gassen produseres av Greve Biogass ved Den Magiske Fabrikken i Tønsberg, som eies av kommunene i Vestfold og Grenland.

 Fyllestasjoner viktig

Miljødirektoratet forvalter midler for å stimulere tiltak som reduserer klimagassutslipp. Kommuner og fylkeskommuner kan søke midler.

– Horten kommune er tidlig ute, og har ute anbud på fyllestasjon. Larvik har også besluttet å bygge, noe som er svært gledelig. Skien kommune er tildelt Klimasats- midler, og vi krysser fingrene for at det blir tatt en beslutning om å bygge også der, sier Halvorsen.

Les resten av artikkelen i Skageraknytt.

Med nyutviklet teknologi skal norske Antec Biogas revolusjonere biogassproduksjon. Fra sine beskjedne lokaler i Råde i Østfold kan firmaet vise til mange henvendelser fra både inn og utland. For øyeblikket er akkurat denne reaktoren på vei til Slovakia. Derfor er det hektiske dager for brødrene Egil og Uno Andersen.

– Det har vært stor interesse fra utlandet. Omtrent 50% av forespørslene vi mottar er fra utlandet, og de er det første til å kjøpe. Vi skulle ønske de første kundene var fra Norge, men det er veldig mange som er interessert i Norge også. Det som er unikt med reaktoren vår er at den har veldig høy kapasitet i forhold til størrelsen. Den er i stand til å bryte ned substratet til biogass og danne all biogass på omtrent 7 dagers tid, forteller Egil Andersen, CEO Antec Biogas.

Se video:

Fordelen med Antec sin løsning er at den er modulbasert og kan derfor tilpasses til alt fra små gårder, til små og mellomstore kommuner. En reaktor tar 1500 til 2000 kubikk i året. Blir det for lite kan du koble på en reaktor til.

– Denne reaktoren tar 1500 – 2000 kubikk i året. Det tilsvarer en mellomstor norsk gård. Så den er velegnet til norske gårdsbruk. En dobbelt så stor gård kan ha to tanker ved siden av hverandre. Norske kommuner med avfallstrømmer fra 2000 til 20 000 eller mer kan bruke vår teknologi. Vi har også konstruert en større modell, på 105 kubikk som kan ta 5500 – 7000 tonn alene, så setter vi sammen en gruppe av de så snakker vi store volum, sier Andersen.

All produksjon foregår lokalt. Derfor er selskapet avhengig av å ha et godt teknologisk miljø rundt seg. Det har de funnet i Østfold.

– Vi syns Østfold er et veldig flott sted å jobbe. Vi finner gode teknologimiljøer innenfor glassfiberstøpning, verkstedindustri, annen mekaniskindustri og innenfor elektro ikke minst. Vi er et lite selskap og bruker i utstrakt grad underleverandører. Det er litt av konseptet vårt å kunne være fleksible. Da er vi avhengig av nærhet til et fungerende teknologisk miljø. Dette har vi funnet i Østfold, smiler Egil Andersen.

Selskapet, som har sitt utspring i fagmiljøet ved NMBU og NIBIO, tør ikke spå hva fremtiden bringer, men at potensiale er stort er det ingen tvil om.

– Vi tror vi har en omsetning på 50 millioner i år, og 100-200 millioner neste år. Ut i fra de ordrene vi har pr dags dato. Det virker veldig spennende og teknologien ser ut til å komme i rett tid i henhold til miljøkrav innenfor fiskeindustri, landbruk osv. Det finnes heller ikke mange norske leverandører på dette området. Fremtiden ser lys ut, men hvor vi er om 10 år er vanskelig å si, avslutter Andersen.

Med ambisjon om å ytterligere redusere sine CO2-utslipp, innførte Vos Logistikk LNG-lastebiler i sitt internasjonale mega trailer nettverk i 2015. For nettopp dette formålet har lastebilprodusenten Iveco utviklet fem LNG lav dekk prototype lastebiler utstyrt med doble drivstofftanker som åpner for en rekkevidde på opp til 1000 kilometer. Disse lastebilene har blitt testet med hell de siste 18 månedene.
Basert på denne erfaringen, kan kapasiteten på LNG-lastebiler bli ytterligere utvidet i det internasjonale nettverket av Vos Logistics. I første kvartal av 2017 vil fem nye lav dekk LNG-lastebiler bli tatt i bruk. Ytterligere utvidelser er under forberedelse.

LNG reduserer CO2-utslippene med 15% i forhold til dieselbiler. Investerings- og vedlikeholdskostnader for LNG biler er høyere når man sammenligner dette til dieselbiler, men dette blir kompensert av lavere drivstoffkostnader per kilometer; en høy kilometer produksjon er avgjørende for å oppnå en konkurransedyktig prisnivå.
En ekstra fordel med LNG er at drivstoffprisen er mer stabil og forutsigbar enn dieselpriser. For å fullt ut utnytte fordelene av LNG biler i bærekraftig, samt finansielle termer, er disse lastebilene hovedsakelig utplassert på strekninger der en høy kilometer produksjon kan oppnås. Da eksempelvis mellom Benelux, Sverige og Frankrike.

Spesielt med tanke på tette transportstrømmer med høye krav til hastighet, sikkerhet og pålitelighet, har Vos Logistikk utviklet en transportløsning som heter «Hotwheels». Nøye planlegging fra sjåfører og bruken av lastebilene gjør at LNG lastebilene kan bli operert non-stop. I dette konseptet har lastebilene nå en månedlig kjørelengde på opp til 35.000 kilometer, det tilsvarer 3 «vanlige» lastebiler.
Wojciech Cybulski, driftsleder ved Vos Logistics forklarer:

– Hotwheels slipper for fullt løs potensialet for LNG. De store utslipp besparelsene realiseres på grunn av lang kjørelengde av lastebilene, mens på samme tid løsningen blir mer kostnadseffektiv.
Dette er helt i tråd med Vos Logistics ambisjoner og er på linje med deres kundenes forventninger: å gi de mest bærekraftige og kostnadseffektive løsninger.