Artikkel

Posten kutter klimautslipp med biogassbiler

Skagerak Naturgass har inngått en avtale med Posten om salg av biogass som drivstoff til åtte biler i Grenland. Med flere fyllestasjoner vil Posten kjøpe flere biler.

Skagerak Naturgass ønsker at flere kjøretøy skal ta i bruk den klima- og miljøvennlige biogassen som drivstoff. Nå har de signert sin første avtale i småbilsegmentet i Grenland.

 – Vi har inngått en avtale med Posten. Det er en viktig milepæl for oss. I første omgang dreier det seg om åtte biler, men vi håper å kunne utvide avtalen etter hvert, forteller administrerende direktør Frode Halvorsen.

 Kjøper gjerne flere gassbiler
Det er ikke kjøretøyansvarlig for divisjon post i region øst, Pål Nilsson, fremmed for. Han sender en konkret utfordring og oppfordring til Halvorsen.

 – Hadde vi hatt bedre tilgjengelighet på fyllestasjoner, hadde vi kjøpt flere biler, forteller han.

Biogass-sjefen liker det han hører og lover at de gjerne selger mer biogass til Posten.

 – I denne omgang vil de bruke vår eksisterende fyllestasjon på Rabben, men det er planer om flere fyllestasjoner både i Grenland og Vestfold, sier Halvorsen.

Kutter klimautslippene
Med Postens terminal på Kjørbekk, og fyllestasjonen på Rabben, er det i første rekke Porsgrunns-området hvor bilene vil gå i tjeneste.

 – Vi har en del el-biler og mindre el-kjøretøy i dag. Biogassbilene vil vi bruke der vi trenger litt lenger rekkevidde, forteller Nilsson.

 Posten har hatt gassbiler på veien i Oslo og Stavanger i flere år allerede. Miljø er et av konsernets viktigste satsingsområder og de har et konkret mål om å redusere sine CO2-utslipp med 40 prosent innen 2020.

 – Ved å ta i bruk biogass kutter vi klimautslippene våre, konstaterer Nilsson.

Saken ble først publisert i Skageraknytt.

Posten har de siste årene satset stort på el-kjøretøy. Her ved den innovative og Østfold-produserte Paxter. FOTO: LOYDS PAXTER.
Posten har de siste årene satset stort på el-kjøretøy. Her ved den innovative og Østfold-produserte Paxter.
FOTO: LOYDS PAXTER.
Artikkel

– Vi må gjøre biogass mer morsomt

Den svenske gynekologen Jan Rapp (53) stråler av engasjement på scenen i Trollhättan. Grunnen er fordi han snakker om et av sine hjertebarn: Biogass.

– Av de 6 millioner menneskene i Sverige som er med å produsere biogass, så vet nesten ingen om det. Vi trenger en forandring. Det er for mange som ikke vet hva biogass er, og at man kan produsere det av avløp- og matavfall. Noe som er veldig dumt, når denne løsningen er genial, begynner en av Sveriges store miljøhelter fra scenekanten.

biogass
BIOGASS: Jan Rapp på scenen i Trolhättan under arrangementet «Miljöbästa bil 2017».

I 2007 hørte Rapp, som til daglig jobber som overlege på kvinneklinikken på Danderyds sykehus i Stockholm, ordet biogass for første gang. Rapp, som anså seg selv som oppegående, belyst og interessert i klima,  blir forbløffet av to ting: det globale potensialet, og det faktum at han aldri har hørt et ord om biogass tidligere.

Denne dagen i september ble et veiskille for overlegen. Han bestemte seg for å ta saken i egne hender. Et av de første stedene han begynte med var sin egen arbeidsplass. Danderyds sykehus produserer rundt 36 tonn matavfall hvert eneste år, nå blir dette matavfallet omgjort til biogass. Flere av de andre sykehusene i Stockholm har fulgt etter. Matavfallet som samles inn fra sykehusene i dag kan frakte en biogassbuss hele fire ganger rundt jordkloden. Stockholmeren har også fått diverse matbutikker og restauranter til å sortere sitt matavfall.

– Totalt kjører 22 millioner kjøretøy på metangass. Der Iran, India og Italia er de største forbrukerene. Likevel ser mange til Sverige. Hvorfor? Jo, fordi dette er noe vi kan. Vi har mange fyllestasjoner og verdens mest moderne anlegg og teknologi med GobiGas i Gøteborg. Dette må vi innse og kommunisere ut, sa Jan Rapp fra scenen under Interreg-prosjektet Fossilfri2030 og Gröna Bilisters arrangement «Miljöbästa bil» i Trollhättan i november.

Se hele Rapps foredrag her:

I verdenssammenheng er biogass større enn det man kanskje skulle tro. I Skandinavia forbinder man ofte biogass med busser og kommunale biler. I utlandet finnes det alt fra personbiler, taxier, renovasjonsbiler, lastebiler og traktorer som kjøres på biogass, som igjen samles inn fra alt fra fotballstadioner til kontortoaletter.

– I resten av verden bygger fler og fler om kjøretøyene sine til å gå på biogass fordi det er billigere. Bare i Argentina bygger 15 000 om bilen sin til å kunne gå på biogass hver måned. I Venezuela får innbyggerne gass, fordi staten vil eksportere bensin og diesel, fordi det er det de tjener penger på å eksportere. Men det er ikke mote å kjøre på gass, så selv der kjører mange på bensin fordi det er «kulere», forteller Rapp.

lysbilde15

–  Vi må gå bredere ut og fortelle om hvor bra biogass er. Under Nobel-middagen i Stockholm er det ingen grunn til at vi ikke skal ha et avsnitt i menyen som forteller at matavfallet fra seremonien blir omgjort til biogass. Klimavennlige løsninger er jo enormt mye viktigere og spennende enn innovasjoner i f.eks medisin i dagens samfunn. Vi skal så klart fronte dette på idrettsmenn, biler, togstasjoner, søppelkasser, restauranter, toaletter osv. Vi må gjøre biogass mer morsomt og spennende. Biogass har blitt den stygge andungen, det må vi vise at det ikke er, avslutter Jan Rapp.

Artikkel

Kan skape 3300 nye arbeidsplasser på Østlandet

En ny rapport, utarbeidet av Thema Consulting Group AS på vegne av Avfall Norge og Biogass Oslofjord, slår fast at potensialet er stort for biogass og biogjødsel på Østlandet.

Oppbygging av verdikjeder for biogass og biogjødsel gir positive virkninger for regional verdiskaping og sysselsetting. Ved å benytte beregnede nøkkeltall etablerer den nye rapporten et utgangspunkt for å anslå den fremtidige betydningen for verdiskaping, sysselsetting og miljø ved å øke utnyttelsen av norske biologiske avfallsressurser.

Totalt viser analysen at den årlige verdiskapingen i dag er på 900 millioner kroner, mens den totale sysselsettingen i verdikjeden utgjør i underkant av 730 årsverk. I snitt bidrar produksjonen av biogass til en samlet verdiskaping på ca. 2 millioner kroner pr. GWh og en sysselsetting på 1,7 årsverk pr. GWh.

– Bedre utnyttelse av avfall og restprodukter er en sentral del av den sirkulære økonomien og kan bidra til økt konkurransekraft og verdiskaping i Norge. Club of Rome utredet våren 2016 på oppdrag fra Avfall Norge og Innovasjon Norge effektene av en sirkulær økonomi for hele Norge. Basert på overordnete scenarier for fornybar energi, energi- og materialeffektivisering ble potensialet beregnet til over 50.000 nye arbeidsplasser, skriver Henrik Lystad, Fagsjef Avfall Norge i rapporten «Verdiskapning av biogass på Østlandet».

Samlede utslippsreduksjoner fra dagens verdikjede for produksjon og bruk av biogjødsel og biogass på Østlandet er beregnet til 103 tusen tonn CO2-ekvivalenter. Ved en karbonpris på 500 kroner pr. tonn verdsettes denne utslippsreduksjonen til vel 50 millioner kroner på årsbasis.

Årlig bidrag til bruttonasjonalproduktet og miljø fra produksjon av biogass og biogjødsel kan øke i framtiden dersom produksjonsvolumet øker. Dette vil også øke antall sysselsatte i verdikjeden.

– Biogass gir betydelig antall arbeidsplasser og verdiskaping gjennom en lang verdikjede: Fra innsamling av våtorganisk avfall (matavfall, industriavfall, fiskeavfall, alger, skogsavfall, avløpsslam) og husdyrgjødsel, til forbehandling, evt substratproduksjon, sortering, utråtning og gassproduksjon til foredling og distribusjon av flere produkter (biogass/biometan, biogjødsel, vekstmedier, CO2, proteiner, bioplast, «bioaktiver» mm). Sektoren skaper arbeidsplasser direkte og indirekte gjennom verdiskaping innen landbruk og matproduksjon, og bidrar til grønn omstilling, lavere utslipp og renere byer og tettsteder. Kanskje viktigst så sørger biogassanlegg for at verdifulle næringsstoffer i matavfallet, i sær fosfor, bringes tilbake i kretsøpet og brukes til ny matproduksjon, sier Lystad i rapporten.

Ved en produksjonsøkning på Østlandet til 2.000 GWh har vi beregnet en samlet verdiskapingseffekt på 4,6 milliarder kroner, mens sysselsettingen kommer opp i ca. 3.300. Ved en økning av produksjonsnivået til 2.000 GWh pr år har vi anslått utslippsreduksjonene til 475.000 tonn CO2- ekvivalenter. Ved en kalkylepris på 500 kroner pr tonn er den årlige verdien av denne utslippsreduksjonen ca. 240 millioner kroner.

– For at biogass skal får høyere oppmerksomhet og vilje til å satse hos myndigheter, politikere og private investorer, så må gevinstene med en slik satsing tydeliggjøres og biogass må gis gode og langsiktige rammebetingelser. Vi håper denne rapporten kan danne grunnlag for å synliggjøre sektorens store potensial for lokal og regional verdiskaping, og at dette kan danne grunnlaget for økt nasjonal satsing, fortsetter Lystad.

Det vil i tillegg til den årlige verdiskapingseffekten vil det også oppstå verdiskaping under utbygging av ny kapasitet i verdikjedene for biogass. Denne engangseffekten er anslått til ca 13.800 årsverk og 14 milliarder kroner for eksempelvis 2.000 GWh ny kapasitet.

Last ned og les hele den nye rapporten her.

Artikkel

Tanking av biogass

Tekst og illustrasjoner Jon Østgård.

Da er et regionalt nett av tankingsstasjoner for biogassdrivstoff under planlegging vest for Oslofjorden. Fire kommuner har fått 8,5 millioner fra Klimasats-potten til å etablere fyllestasjoner.

Skien, Larvik og Horten kommuner fikk tilslag på sine søknader om tilskudd til å etablere public fyllestasjoner for biogass. I tillegg fikk Buskerud fylkeskommune tilskudd til det samme i Drammenområdet. Skuffelsen var imidlertid stor i Tønsberg, Sandefjord og Porsgrunn som ikke fikk tildelt midler – i denne omgang. Men neste utlysningsrunde kommer allerede med frist 15. februar 2017.

Den eneste hurtigfyllestasjonen i dag vest for Oslofjorden ligger inne på industriområdet på Rygg, vegg i vegg med biogassfabrikken (blå ring på kartet).

Miljødirektoratets prioritering

Tilskuddene kommer fra midler Miljødirektoratet fikk fra Stortinget for å stimulere til klimatiltak i kommunene. Tilskuddsordningen kalles Klimasats.

Potten var på 100 millioner, søknadsbunken på over 400 millioner. I en knallhard prioritering mellom og innen fem hovedgrupper av tiltak måtte Miljødirektoratet gjøre vanskelige valg – også blant biogass-søknadene.

Sett i fugleperspektiv er Skien, Larvik, Horten og Drammen en fornuftig geografisk spredning for oppbygging av et regionalt nett. Sett med lokale øyne er det allikevel beklagelig at ikke Tønsberg fikk uttelling. Det samme gjelder Sandefjord.

Tønsberg kommune har vært motoren i etablering av Greve Biogass. Kommunen har allerede investert i biogassdrevne tjenestebiler, og gassledningen fra Rygg ligger klar i bakken gjennom byen. Det er plundrete over tid å måtte kjøre fra byen opp til Rygg for å fylle drivstoff, og det er et dårlig innsalg overfor nye brukere. Her må og vil det finnes en løsning – snarest mulig.

Les hele av saken på Vestfold klima- og energiforum sine hjemmesider.

Artikkel

Logistikk og nyttetransport i nullutslippsbyen

Klimagassutslippene i Oslo skal reduseres med 50% innen 2020 og med 95% innen 2030. Dette betyr at både personbiler, varebiler, tyngre kjøretøy og andre kjøretøy vil bli sterkt berørt – de må alle bidra til at målene nås.

OREEC setter lupen på hvordan utfordringene kan løses, og oppfordrer alle interesserte til å  ta turen innom Mesh 6. desember for lett juletapas og en transportfaglig oppdatering.
Vi får blant andre møte disse:

program_oreec

CleanTuesday 6. desember:

Sted: Mesh, Tordenskiolds gate 3, Oslo

Tid: 6. desember kl. 14.00 – 17.00.
Arrangementet er gratis, men krever påmelding:
TIL AGENDA, PROGRAM OG PÅMELDING

Se program og meld deg på her