Artikkel

– 2016 er året det tar av med biogass

Økt bruk i transportsektoren gjør at Enova forventer en dobling av biogassproduksjon de neste tre årene.

– 2016 er året det tar av med biogass, sier Nils Kristian Nakstad, administrerende direktør i Enova.

Han peker på en rekke prosjekt som enten ferdigstilles eller igangsettes i løpet av 2016.

Blant dem er Nord-Europas største biogassfabrikk på Skogn og nye biogassanlegg på Jæren og Mjøsregionen.

– Dette er gode prosjekt og når alle er oppe og går, vil vi nå en årlig produksjon i 2019 på 520 GWh fra prosjekt som har fått støtte fra Enova.

Det er en økning fra årets 272 GWh.

Transport er driveren, men det koster

Mesteparten av biogassen i Norge har tradisjonelt vært brukt til el- og varmeproduksjon, men ifølge både Måge i Avfall Norge og Nakstad i Enova er det transportsektoren som nå driver utviklingen.

– Å bruke biogass til strøm og varme er ikke spesielt lønnsomt i Norge. Ved å bruke biogass på busser får man en god miljøeffekt i byene med mindre luft og støyforurensning.

I Oslo og Akershus har Ruter mål om en biogassandel på 44 prosent i 2025.

De fikk sine første biogassbusser i 2010 og i dag kjører 151 busser på biogass.

– Fordelingen på bussene som kjører på biogass er ca. 60 prosent som kjører på matavfall og ca. 40 prosent som kjører på kloakk, skriver Ruter i en e-post til Sysla.

På spørsmål om kostnadsforskjeller mellom bio- og dieselbusser, skriver teknisk direktør Hans Petter Sundberg i Nettbuss, en av operatørene for Ruter, at gassbusser generelt er vesentlig mer kostkrevende enn dieselbusser.

– Det gjelder både bio og naturgass samt investering og drift.

Sikre distribusjon

Nakstad sier Enova har satset på produksjonsstøtte fordi de mener det å produsere kvalitet og til riktig pris er den viktigste barrieren å få brutt opp.

– Produksjonen er ikke lønnsom i dag, men våre støtteprogram åpner muligheten for aktørene til å få opp lønnsomheten.

Fremover mener Nakstad at det viktigste blir å sikre god distribusjon for biogass.

– Biogass har den fordelen at den kan benytte seg av det samme systemet som naturgass gjør og vi må sørge for at den infrastrukturen som finnes også blir gjort tilgjengelig for biogass.

Saken ble først publisert på Syslagronn.no

Artikkel

– Biogass som klimatiltak har flere gode effekter

Statsminister Erna Solberg snakket varmt om biogass og «Den magiske fabrikken» da hun holdt foredrag på KS sin bedriftskonferanse.

– Et annet eksempel som støtter opp flere av innsatsområdene er Greve Biogass eller det som kalles den magiske fabrikken. Dette er et samarbeid mellom kommunene i Vestfold og Grenland, regionale myndigheter og landbruket. Her blir husdyrsgjødsel og matavfall til biogass og biogjødsel, sa Solberg fra podiet.

– Biogass som klimatiltak har flere gode effekter. Det reduserer utslippene når det erstatter fossilenergi, og det reduserer jordbrukets utslipp når husdyrsgjødsel brukes i produksjonen, det bedrer luftkvaliteten hvis det brukes i tunge kjøretøy i byene og det gir også miljøvennlig biogjødsel som erstatter kunstgjødsel, fortalte statsministeren.

Greve Biogass

– Regjeringen har derfor lagt til rette for bruk av biogass gjennom flere nye virkemidler og en egen nasjonal biogass-strategi. Greve Biogass har fått 5,5 millioner kroner i utviklingsmidler fra Innovasjon Norge, har status som nasjonalt pilotanlegg og skal åpnes til høsten.

– I denne sirkulære økonomien er det slik at vi er for dårlig til å bruke en del av avfallet vårt til nye løsninger. Det må vi bli flinkere til, avsluttet Solberg.

Greve Biogass

Artikkel

Investerer stort i fremtidens drivstoff

Produksjonen av biogass blir bare mer og mer aktuell i dagens samfunn. Nå planlegger avløpsselskapet VEAS (Vestfjorden Avløpsselskap) å investere 90 millioner kroner i et anlegg som gjør at biogassen kan brukes som drivstoff. Fra før produserer selskapet biogass av avløpsvannet fra 600 000 personer i Oslo-området.

– Det produseres mer biogass rundt Oslofjorden enn tidligere, men gasskjøretøyene i regionen har fortsatt behov for mer. Biogass spiller en sentral rolle i å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren, og prosjektet hos VEAS blir et viktig bidrag i å erstatte bruk av fossil naturgass og diesel med fornybar biogass, sier Petter Hersleth, Enovas markedssjef for transport til Enova.no

Oppstart 2018

Det nye anlegget, som skal være i gang med produksjonen fra årsskiftet 2017/2018, vil ved oppstart produsere ca 55 GWh i året komprimert, renset metangass for transporteller energiformål.

Kapasiteten til anlegget vil være på ca 70 GWh per år, noe som erstatter ca 7 millioner liter diesel og er tilstrekkelig til å drive omtrent 140 busser.

– I dag utnytter vi rågassen som dannes fra avløpsslammet til å produsere strøm og varme til eget bruk. De siste årene har vi hatt overskudd av biogass, og med det nye oppgraderingsanlegget vil vi oppgradere biogass til en slik kvalitet at den kan brukes som drivstoff, sier prosjektleder Rune Holmstad i VEAS til selskapets hjemmeside.

Støttet av Enova

Det nye prosjektet, som blir støttet av Enova med 31 millioner kroner, inkluderer oppgraderingsanlegg, nødvendige tilpasninger av gassystemet, og rørledning mellom produksjons- og oppgraderingsanlegg. VEAS renser avløpsvannet fra sine eierkommuner Oslo, Bærum og Asker, samt deler av Røyken, Nesodden og Nittedal. Renseanlegget er per dags dato Norges største av sitt slag.

Artikkel

Biogass er en del av løsningen

Klima og miljøminister Vidar Helgesen besøkte tirsdag denne uken Greve Biogass i Tønsberg. Anlegget produserer miljøvennlig drivstoff fra matavfall som blir kastet til gjenvinning. I løpet av våren vil de fleste bussene i vestfold og Grenland til å kjøre på biogass fra dette anlegget. Det tilsvarer 4 millioner diesel.

Helgesen tror Biogass blir viktig for å fase ut diesel og bensin.

– Det er viktig å si at det er noe av løsningen. For vi kan ikke binde oss til kun en løsning. Vi er nå i en pilotfase. Vi har gitt støtte til dette gjennom en pilotordning for biogass, forteller Helgesen til NRK.

Ulike beregninger viser at potensialet for biogass er ti ganger så høyt som det som produseres i Norge i dag. I teorien kunne norsk husdyrgjødsel, kloakk, matavfall og fiskeriavfall gitt nok gass til å drifte alle landets busser og vel så det.

Avfall Norge mener det er potensiale til å drifte hele 20 % av all landbasert transport med biogass. Men det finnes en utfordring.

– En av utfrodringene er å få skapt et marked slik at det er nok avtagere for biogass, altså biler, busser og trailere som kan gå på biogass. Det blir en utfordring fremover å se hvordan vi kan skape det markedet, sier klima og miljøministeren til NRK.

Artikkel

Biogassdag i Telemark

Hva skal vi gjøre med biogassen? Nå kan du bli oppdatert om det siste innen biogass i Oslofjordregionen.

Hvilke muligheter er det for biogass i fremtiden og hvilke erfaringer har brukere med biogass som drivstoff, er spørsmål konferansier Olaf Braastad, seniorrådgiver i Bellona, vil ta opp under konferansen om biogass 26. april.

Tid: tirsdag 26. april 2016, kl. 09.15 – 16.00

Sted: DuVerden, Tollbugata 23, 3933 Porsgrunn

Parkering: På Herøya. Det vil bli lagt opp til transport tur/retur DuVerden

 

Det grønne skiftet

Det fornybare alternativet biogass pekes på som et viktig virkemiddel for å redusere utslippene fra transportsektoren i Norge, og skiller seg tydelig ut fra andre biodrivstoff i måten det fremstilles.

Klimautfordringer, energiinfrastruktur, økonomi, avfall- og ressursutnyttelse og tekniske løsninger er temaer på konferansen. Målgruppen er beslutningstakere i offentlig og private virksomheter, aktører innen primærnæringen, industri, politikere, ansvarlige for flåtekjøretøy og andre med interesse for miljø og verdiskaping.

Ved å delta på konferansen får du innblikk i hvilke muligheter som finnes i dag innenfor biogass, hva som kommer i nærmeste fremtid og ikke minst hva dette kan bety for Telemark.

Muligheter og utvikling

Biogassdagen arrangeres i samarbeid med Biogass Oslofjord (del av Interreg ØKS prosjektet Biogas2020), Høgskolen i Sørøst-Norge, Skagerak Energi og Telemark fylkeskommune.

– Dagen vil gi innblikk i hvilke muligheter som finnes innenfor biogass i dag. Vi håper den kan være med å bidra til videreutvikling av verdikjeden fra kollektivtrafikken i Grenland til et velfungerende marked, sier Fredrik Eikum Solberg.

Solberg er trainee og jobber med miljø og biogass i Telemark fylkeskommune. Han er en del av Telemark sin arbeidsgruppe i regionsamarbeidet for biogass, Biogass Oslofjord.

Artikkel

Lager biogass 50 ganger mer effektivt

Forskningen til Wenche Hennie Bergland ved Høgskolen i Sørøst-Norge kan gjøre det lønnsomt å produsere biogass på norske gårder. Det ferske doktorgradsprosjektet til høyskolelektor Wenche Hennie Bergland er basert på studier av biologiske prosesser for å lage fornybar metan ved anaerob nedbrytning av biomasse i husdyrgjødsel.

Tradisjonelle metoder for å framstille biogass er langsomme og lite effektive. Bergland har undersøkt prosesser som kan være opptil 50 ganger mer effektive enn tradisjonelle reaktorer for anaerob behandling av husdyrgjødsel.

Det betyr at de nye metodene kan gjøre det mulig med lønnsom biogassproduksjon på norske gårder.

Utnytter energi

Ved å lage metan av biomasse er det mulig å utnytte energipotensialet i det organiske materialet som uansett vil bli brutt ned og bli til CO2.

– Metanen som produseres, slippes ikke ut, og må brukes – helst som drivstoff i transportsektoren. Den blir til CO2 når den forbrennes i en bilmotor, men det er en del av den naturlige karbonsyklusen og tilfører ikke ekstra CO2, forklarer Bergland tilTeknisk Ukeblad.

Det er faktisk også mulig å redusere dagens utslipp av metan ved å sende husdyrgjødsel gjennom reaktoren før den spres på åkrene som fullgod gjødsel.

Metan er et naturlig produkt og oppstår når mikroorganismer – blant annet bakterier – bryter ned organisk avfall uten lufttilgang. Nedbrytningen tar tid, og biomassen må derfor være en viss tid i reaktoren der nedbrytningen skjer.

Reaktorer med kort oppholdstid for biomassen, men lang oppholdstid for mikroorganismene, i slamteppe, granuler eller biofilm, har ifølge Bergland eksistert en stund, men de har ikke vært brukt til dette formålet før.

Verdensrekord

Berglands metode innebærer en dramatisk framskyndelse av en naturlig prosess.

– Jeg har undersøkt «slamteppe»-reaktorer der føden, for eksempel husdyrgjødsel, kan ha lav oppholdstid.

– Dette er mulig fordi mikroorganismene er trygt plassert i slamteppet, og ikke blir vasket ut av reaktoren slik som i tradisjonelle omrørte reaktorer ved samme lave oppholdstid, forklarer hun.

Metoden hennes gjorde inntrykk også på opponentene under disputasen.

– Ifølge en av opponentene ved min disputas i desember i fjor satte jeg verdensrekord i innmating og omsetningshastighet i biogassreaktorer da jeg testet kapasitet og robusthet til slike reaktorsystemer, forteller den nybakte doktoranden.

Gårdsproduksjon

Hovedveileder under prosjektet, professor Rune Bakke ved Institutt for prosess-, energi og miljø ved Høgskolen i Sørøst-Norge, forklarer at slamteppe-reaktorer kalles en «fluidized bed»-prosess der den fluidiserte katalysatoren er biologisk og selvgenererende.

Den består av mikroorganismer som samarbeider om å utføre de mange trinnene i nedbrytning av biomasse til metan. Partikkelrik slurry av husdyrgjødsel ble brukt som føde.

På denne måten ble det mulig å presse produksjonen til et nivå som er ca. 50 ganger høyere enn det som er mulig i tradisjonelle omrørte reaktorer med grisemøkk som føde.

– Disse resultatene viser at anaerobe reaktorer er stabile over et bredere spekter av driftsforhold enn man tidligere hadde trodd. Derfor er de også godtatt for publisering i et svært prestisjefylt vitenskapelig tidsskrift, heter det blant annet også i opponentens kommentar.

Forskningen har vist at prinsippet er robust og stabilt nok til å kunne brukes i reaktorer som kan plasseres ut på gårder for å gi kostnadseffektiv metanproduksjon.

Bruk av slamteppe-reaktorer på husdyrgjødsel krever et lavt volum på reaktoren: 10 kubikkmeter anbefales for typiske norske gårder.

Bredt samarbeid

Lokale aktører med støtte fra Innovasjon Norge er nå i gang med oppstart av en slik reaktor på en gård for griseproduksjon i Porsgrunn, for å teste den i ulike driftssituasjoner på gården.

Flere slike prosjekter skal være under utvikling, og intensjonen er at serieproduserte anlegg skal gi lave investeringer og god lønnsomhet.

Prosjektet har mottatt forskningsstøtte fra Statens landbruksforvaltning, Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Oslofjordfondet, Bonde­laget, Telemark fylke og et EU-program.

Professor Rune Bakke, som har ledet prosjektet, forteller at de samarbeider både med bønder, teknologiselskaper, Nïbio, Østfoldforskning, NMBU, NTNU og UiA i tillegg til partnere i utlandet.

– Det er bruk for flere tusen biogassanlegg på gårdsbruk i Norge for å oppfylle målet i Stortingets klimaforlik om at 30 prosent av norsk husdyrgjødsel skal brukes i biogassproduksjon, forteller han.

Husdyrgjødsel utgjør nesten halvparten av det identifiserte råstoffpotensialet for biogassproduksjon.

Nyheten ble først publisert på www.TU.no.