Den svenske gynekologen Jan Rapp (53) stråler av engasjement på scenen i Trollhättan. Grunnen er fordi han snakker om et av sine hjertebarn: Biogass.

– Av de 6 millioner menneskene i Sverige som er med å produsere biogass, så vet nesten ingen om det. Vi trenger en forandring. Det er for mange som ikke vet hva biogass er, og at man kan produsere det av avløp- og matavfall. Noe som er veldig dumt, når denne løsningen er genial, begynner en av Sveriges store miljøhelter fra scenekanten.

I 2007 hørte Rapp, som til daglig jobber som overlege på kvinneklinikken på Danderyds sykehus i Stockholm, ordet biogass for første gang. Rapp, som anså seg selv som oppegående, belyst og interessert i klima,  blir forbløffet av to ting: det globale potensialet, og det faktum at han aldri har hørt et ord om biogass tidligere.

Denne dagen i september ble et veiskille for overlegen. Han bestemte seg for å ta saken i egne hender. Et av de første stedene han begynte med var sin egen arbeidsplass. Danderyds sykehus produserer rundt 36 tonn matavfall hvert eneste år, nå blir dette matavfallet omgjort til biogass. Flere av de andre sykehusene i Stockholm har fulgt etter. Matavfallet som samles inn fra sykehusene i dag kan frakte en biogassbuss hele fire ganger rundt jordkloden. Stockholmeren har også fått diverse matbutikker og restauranter til å sortere sitt matavfall.

– Totalt kjører 22 millioner kjøretøy på metangass. Der Iran, India og Italia er de største forbrukerene. Likevel ser mange til Sverige. Hvorfor? Jo, fordi dette er noe vi kan. Vi har mange fyllestasjoner og verdens mest moderne anlegg og teknologi med GobiGas i Gøteborg. Dette må vi innse og kommunisere ut, sa Jan Rapp fra scenen under Interreg-prosjektet Fossilfri2030 og Gröna Bilisters arrangement «Miljöbästa bil» i Trollhättan i november.

Se hele Rapps foredrag her:

I verdenssammenheng er biogass større enn det man kanskje skulle tro. I Skandinavia forbinder man ofte biogass med busser og kommunale biler. I utlandet finnes det alt fra personbiler, taxier, renovasjonsbiler, lastebiler og traktorer som kjøres på biogass, som igjen samles inn fra alt fra fotballstadioner til kontortoaletter.

– I resten av verden bygger fler og fler om kjøretøyene sine til å gå på biogass fordi det er billigere. Bare i Argentina bygger 15 000 om bilen sin til å kunne gå på biogass hver måned. I Venezuela får innbyggerne gass, fordi staten vil eksportere bensin og diesel, fordi det er det de tjener penger på å eksportere. Men det er ikke mote å kjøre på gass, så selv der kjører mange på bensin fordi det er «kulere», forteller Rapp.

–  Vi må gå bredere ut og fortelle om hvor bra biogass er. Under Nobel-middagen i Stockholm er det ingen grunn til at vi ikke skal ha et avsnitt i menyen som forteller at matavfallet fra seremonien blir omgjort til biogass. Klimavennlige løsninger er jo enormt mye viktigere og spennende enn innovasjoner i f.eks medisin i dagens samfunn. Vi skal så klart fronte dette på idrettsmenn, biler, togstasjoner, søppelkasser, restauranter, toaletter osv. Vi må gjøre biogass mer morsomt og spennende. Biogass har blitt den stygge andungen, det må vi vise at det ikke er, avslutter Jan Rapp.