Notatet kan leses i sin helhet her.

Vi har lenge visst at ulike rammevilkår for biogassmarkedet i Norden har påvirket lønnsomheten til biogassprodusentene avhengig av hvor de er lokalisert. I et forsøk på å forstå markedsdynamikken bedre, har Biogass Oslofjord med bistand fra Norwaste regnet på hvordan nasjonale rammebetingelser påvirker betalingsviljen for biogassanlegg.

Basert på anslagene ser vi at matavfall og fiskeensilasje er spesielt utsatt for eksport. Med dagens rammevilkår kan biogassanlegg i Danmark tilby et betydelig lavere mottaksgebyr sammenlignet med norske anlegg. Med mottaksgebyr menes det beløpet en aktør må betale for at biogassanlegget skal ta imot avfallet, og er et svært viktig inntektsgrunnlag for biogassanlegg, om ikke det viktigste.

Siden danske støtteordninger baserer seg på energiproduksjon i kWh, vil det være større betalingsvilje for energirike substrater. For matavfall har vi anslått en økt betalingsvilje på ca. 350 kr/tonn og tilsvarende for fiskeensilasje på ca. 600 kr/tonn. Dette er betydelige beløp om vi tar utgangspunkt i at biogassanlegg normalt tar et mottaksgebyr for matavfall på omtrent 500 – 1100 kr/tonn.

Resultatene er oppsummert i grafene under:

I tillegg kommer en rekke faktorer som vi ikke har inkludert i beregningene, og inkluderer blant annet:

• Enklere praksis knyttet til samme EU-regelverk for hygienisering av fiskeensilasje.
• Reduserte kostnader knyttet til komprimering eller flytendegjøring av biogassen pga. muligheten til å koble seg direkte på gassnettet.
• Transportkostnader til Danmark er inkludert, men ikke transport innad i Norge.

Alle disse faktorene tilsier at forskjellen egentlig skulle være høyere. Samtidig er beregningene påvirket av hvor mye energi man kan få ut fra de ulike substratene. Vi har tatt utgangspunkt i teoretiske energipotensialer fra labbforsøk, noe som gir overdrevne tall sammenlignet med virkeligheten i biogassanlegg. Produksjonsstøtten i Danmark er med andre ord overdrevne med en faktor avhengig av utråtningsgraden i biogassanleggene.

Diskusjon

Markedsdynamikken er i realiteten langt mer komplisert enn det som fremstilles her. Resultatene avhenger av forutsetningene som ligger til grunn. Det er være svært vanskelig å gi nøyaktige tall på generelt grunnlag, og tallene vi presenterer her er ikke nøyaktige. Det er imidlertid såpass store forskjeller i beregningene for Danske og Norske biogassanlegg, at vi kan trekke opp noen viktige temaer til diskusjon:

• Rammevilkårene for biogassproduksjon i Danmark øker risiko for eksport av organisk avfall fra Norge. Energirike substrater som matavfall og fiskeensilasje er spesielt utsatt.
• Betalingsviljen for biogass i Norge er kanskje noe høyere inn i Danmark, men dett gjøres opp for med salg av opprinnelsesgarantier. Vi har ikke undersøkt til hvilken grad norske biogassprodusenter selger opprinnelsesgarantier per i dag.
• Det kan anses å være en sammenheng mellom produksjonsstøtte og mottaksgebyr. Dette må en være oppmerksom på ved eventuell innføring nye støtteordninger i Norge. Det kan være hensiktsmessig å innføre substratspesifikke ordninger, slik som det som finnes for husdyrgjødsel.
• Det er en rekke forhold som gjør Danmark mer attraktivt for biogassproduksjon enn Norge i tillegg til produksjonsstøtten. Dette er vanskeligere å tallfeste.

Vi håper resultatene herfra kan brukes i Regjeringens arbeid med å harmonisere rammevilkårene i Norden og bransjens vurderinger knyttet til utvikling av rammevilkår i Norge.

Dette er ett av flere resultater fra Biogass Oslofjord sitt «Verdikjedeprosjekt» som vil publiseres over flere nyhetssaker på vår nettside.

Resultatabeller: