Saken ble først publisert hos Vestfold Klima- og energiforum.

Et produkt av Miljøfyrtårn-sertifisering

Bedriften valgte i 2017 å satse på en sertifisering som Miljøfyrtårn. Denne miljøsertifiseringen legger som kjent fokus på hvordan bedriften påvirker det ytre og det indre miljøet, inkludert HMS-arbeidet. Et sertifikat forutsetter at bedriften kontinuerlig forbedrer sitt miljøavtrykk ved å gjennomføre tiltak.

Underveis i denne prosessen dukket klimabevisstheten opp, erkjenner Espen Martinsen som er daglig leder i Partifrakt AS. Det har medført at bedriften satser på klimasmarte transporttjenester, foreløpig med tre lastebiler som kjører på klimanøytralt drivstoff.

Et kommersielt motiv er selvsagt også at offentlige bestillere begynner å etterspørre mer klimasmart transport, og biogass er en ypperlig respons på dette. I parentes må vi føye til at private bestillere av transporttjenester – for eksempel industrien – glimrer med fravær av tilsvarende miljøkrav i sine oppdrag.

Klimagass-avtrykket

Grovt regnet blir 135 000 liter diesel byttet ut med biogass pr år i disse tre kjøretøyene.
Omregnet til klimagassterminologi betyr det en reduksjon på 363 tonn CO2e som bidrag i kampen mot klimagassutslippene.

Trekkvognene

Vi snakker om tre trekkvogner med 460 hestekrefter hver for såkalt Walking floor-transport. Alle bilene har en lasteevne på 30 tonn, og total vogntogvekt på 49 tonn.

Motorkraft og dreiemoment på biogasslastebiler har inntil nylig vært en utfordring, men ikke nå lenger.

Markedet tilbyr flere ulike motorer som går på biogass. Partifrakt AS har en italiensk Iveco-lastebil med såkalt Ottomotor. Det er motorer med tennplugger som i en bensinmotor. Partifrakt har også to Volvo-lastebiler som starter motoren på litt diesel og kjører videre på biogass. I prinsippet er det altså en type dieselmotor.

Kjøremønster og kjørelengde

Partifrakts biogasslastebiler kjører i faste ruter. Grenland – Klemetsrud, Vestfold – Fredrikstad, Romerike – Åmotsfors i Sverige.

På en full tank med flytende biogass kjører et vogntog ca 70 mil. Med normal drift på pumpa tar det ca 10-12 minutter å fylle 200 kg flytende biogass. I dette ligger også en prosedyre for nedkjøling før selve fyllingen starter, noe som vil variere med hvor mange biler som skal fylle. Jo flere – jo raskere.

Investering og støtteordninger

En biogasslastebil er pr i dag vesentlig dyrere enn en ordinær dieselbil. Mye av årsaken er fordi produksjonen av kjøretøy foreløpig er begrenset. Derfor har ENOVA fra 2018 tilbudt en tilskuddsordning for å få markedet i gang, både som tilskudd til fyllestasjoner og merkostnader på kjøretøyer.

Men Partifrakt AS møtte problemer i sin søkeprosess på grunn av ordningens litt kantete krav til  egenkapital og krav til tidspunkt for signering av avtaler. Under tidsnød valgte bedriften å investere i lastebilene uten denne støtten.

Martinsen mener allikevel at denne tilskuddsordningen er meget viktig for utvikling og etablering av et marked. Men ordningen må gjøres smidigere så den er like relevant for både store etablerte og små kanskje nyetablerte transportselskaper, og tilpasset beslutningsprosesser i næringslivet.

Drift

Selskapet har bare driftserfaring fra desember til februar. Men det kan meldes at lastebilene til nå har kjørt uten noen  form for driftsproblemer.

Både Iveco og Volvo har for øvrig serviceoppfølging med i kontraktene.

Behov for fyllestasjoner og nasjonale incitamenter

Pr i dag fyller Partifrakt AS på AGA’s anlegg på Furuset, og fra Air Liquide Skageraks midlertidige anlegg på Borgskogen i Sandefjord. Dette anlegget skal for øvrig stå ferdig pr mai 2019.

Espen Martinsen er tydelig på at haster å få bygd ut et nasjonalt nett av fyllestasjoner hvis flytende biogass skal bli et reelt og godt alternativ i transportnæringen – gjerne med 25 mils innbyrdes avstand. I vår region vil den nye LBG-fyllestasjonen på Borgeskogen kunne løse ut konvertering av mange nye kjøretøyflåter.

Martinsen følger opp med at hvis kjøretøy på biogass kunne få samme ordning som elbiler i bomringsystemet, ville han byttet ut alle sine 20 lastebiler i løpet av fem år.

Det er flere næringer i Norge som bør erkjenne at de er en del av en verdikjede hvor biogass er et mulig ledd å utnytte. Vesar AS har som målsetting at all deres avfallstransport skal skje på biogass, og Avfall Norge og Tine Meierier slutter seg til en slik filosofi. Tilsvarende bør andre bransjer – som for eksempel havbruksnæringen se hvordan de kan bruke biogass som drivstoff i sin egen verdikjede. Her er potensialet for benytte LBG betydelig stort.