Forfatter: Biogass Oslofjord

Biogass er et glimrende alternativ til diesel og bensin i transportsektoren, og et eksempel på sirkulær økonomi i praksis. Flere fyllestasjoner er en forutsetning for å lykkes. Horten og Larvik har besluttet bygging, nå håper man at Skien følger etter.

– Inn i produksjonen putter vi matavfall og husdyrgjødsel. Ut kommer biogass til drivstoff og biogjødsel som går tilbake til landbruket og erstatter kunstgjødsel. Landbruket produserer ny mat, og dermed er ringen sluttet.

Frode Halvorsen, administrerende direktør i Skagerak Naturgass forklarer engasjert på klingende bergensk.

– Potensialet er stort, men vi er avhengige av at det offentlige går foran og legger til rette for distribusjon av gass, på samme måte som man har lagt til rette for elbil, sier en engasjert Halvorsen.

 Selskapet står i dag for distribusjon av biogass til blant annet busstransport i Grenland, Vestfold og deler av Østfold. Gassen produseres av Greve Biogass ved Den Magiske Fabrikken i Tønsberg, som eies av kommunene i Vestfold og Grenland.

 Fyllestasjoner viktig

Miljødirektoratet forvalter midler for å stimulere tiltak som reduserer klimagassutslipp. Kommuner og fylkeskommuner kan søke midler.

– Horten kommune er tidlig ute, og har ute anbud på fyllestasjon. Larvik har også besluttet å bygge, noe som er svært gledelig. Skien kommune er tildelt Klimasats- midler, og vi krysser fingrene for at det blir tatt en beslutning om å bygge også der, sier Halvorsen.

Les resten av artikkelen i Skageraknytt.

Med nyutviklet teknologi skal norske Antec Biogas revolusjonere biogassproduksjon. Fra sine beskjedne lokaler i Råde i Østfold kan firmaet vise til mange henvendelser fra både inn og utland. For øyeblikket er akkurat denne reaktoren på vei til Slovakia. Derfor er det hektiske dager for brødrene Egil og Uno Andersen.

– Det har vært stor interesse fra utlandet. Omtrent 50% av forespørslene vi mottar er fra utlandet, og de er det første til å kjøpe. Vi skulle ønske de første kundene var fra Norge, men det er veldig mange som er interessert i Norge også. Det som er unikt med reaktoren vår er at den har veldig høy kapasitet i forhold til størrelsen. Den er i stand til å bryte ned substratet til biogass og danne all biogass på omtrent 7 dagers tid, forteller Egil Andersen, CEO Antec Biogas.

Se video:

Fordelen med Antec sin løsning er at den er modulbasert og kan derfor tilpasses til alt fra små gårder, til små og mellomstore kommuner. En reaktor tar 1500 til 2000 kubikk i året. Blir det for lite kan du koble på en reaktor til.

– Denne reaktoren tar 1500 – 2000 kubikk i året. Det tilsvarer en mellomstor norsk gård. Så den er velegnet til norske gårdsbruk. En dobbelt så stor gård kan ha to tanker ved siden av hverandre. Norske kommuner med avfallstrømmer fra 2000 til 20 000 eller mer kan bruke vår teknologi. Vi har også konstruert en større modell, på 105 kubikk som kan ta 5500 – 7000 tonn alene, så setter vi sammen en gruppe av de så snakker vi store volum, sier Andersen.

All produksjon foregår lokalt. Derfor er selskapet avhengig av å ha et godt teknologisk miljø rundt seg. Det har de funnet i Østfold.

– Vi syns Østfold er et veldig flott sted å jobbe. Vi finner gode teknologimiljøer innenfor glassfiberstøpning, verkstedindustri, annen mekaniskindustri og innenfor elektro ikke minst. Vi er et lite selskap og bruker i utstrakt grad underleverandører. Det er litt av konseptet vårt å kunne være fleksible. Da er vi avhengig av nærhet til et fungerende teknologisk miljø. Dette har vi funnet i Østfold, smiler Egil Andersen.

Selskapet, som har sitt utspring i fagmiljøet ved NMBU og NIBIO, tør ikke spå hva fremtiden bringer, men at potensiale er stort er det ingen tvil om.

– Vi tror vi har en omsetning på 50 millioner i år, og 100-200 millioner neste år. Ut i fra de ordrene vi har pr dags dato. Det virker veldig spennende og teknologien ser ut til å komme i rett tid i henhold til miljøkrav innenfor fiskeindustri, landbruk osv. Det finnes heller ikke mange norske leverandører på dette området. Fremtiden ser lys ut, men hvor vi er om 10 år er vanskelig å si, avslutter Andersen.

Med ambisjon om å ytterligere redusere sine CO2-utslipp, innførte Vos Logistikk LNG-lastebiler i sitt internasjonale mega trailer nettverk i 2015. For nettopp dette formålet har lastebilprodusenten Iveco utviklet fem LNG lav dekk prototype lastebiler utstyrt med doble drivstofftanker som åpner for en rekkevidde på opp til 1000 kilometer. Disse lastebilene har blitt testet med hell de siste 18 månedene.
Basert på denne erfaringen, kan kapasiteten på LNG-lastebiler bli ytterligere utvidet i det internasjonale nettverket av Vos Logistics. I første kvartal av 2017 vil fem nye lav dekk LNG-lastebiler bli tatt i bruk. Ytterligere utvidelser er under forberedelse.

LNG reduserer CO2-utslippene med 15% i forhold til dieselbiler. Investerings- og vedlikeholdskostnader for LNG biler er høyere når man sammenligner dette til dieselbiler, men dette blir kompensert av lavere drivstoffkostnader per kilometer; en høy kilometer produksjon er avgjørende for å oppnå en konkurransedyktig prisnivå.
En ekstra fordel med LNG er at drivstoffprisen er mer stabil og forutsigbar enn dieselpriser. For å fullt ut utnytte fordelene av LNG biler i bærekraftig, samt finansielle termer, er disse lastebilene hovedsakelig utplassert på strekninger der en høy kilometer produksjon kan oppnås. Da eksempelvis mellom Benelux, Sverige og Frankrike.

Spesielt med tanke på tette transportstrømmer med høye krav til hastighet, sikkerhet og pålitelighet, har Vos Logistikk utviklet en transportløsning som heter «Hotwheels». Nøye planlegging fra sjåfører og bruken av lastebilene gjør at LNG lastebilene kan bli operert non-stop. I dette konseptet har lastebilene nå en månedlig kjørelengde på opp til 35.000 kilometer, det tilsvarer 3 «vanlige» lastebiler.
Wojciech Cybulski, driftsleder ved Vos Logistics forklarer:

– Hotwheels slipper for fullt løs potensialet for LNG. De store utslipp besparelsene realiseres på grunn av lang kjørelengde av lastebilene, mens på samme tid løsningen blir mer kostnadseffektiv.
Dette er helt i tråd med Vos Logistics ambisjoner og er på linje med deres kundenes forventninger: å gi de mest bærekraftige og kostnadseffektive løsninger.

Denne kommentaren ble først publisert på Energiogklima.no, og er skrevet av Jens Måge, fagrådgiver hos Avfall Norge.

Stortingsflertallets satsing på biodrivstoff har løfterike målsetninger og gode motiver. Men både når det gjelder verdiskaping, jobbskaping og lokal utnyttelse av råvarer, er det bom. Årsaken er at de har glemt biogass.

De fleste er enige om økt satsing på avansert biodrivstoff, så lenge det er bærekraftig. Biogass fra avfall er slik avansert biodrivstoff, og det er en ‘no brainer’ å satse mer på dette. Likevel møter biogassen nå utfordringer i markedet.

Biogass kan dekke 20 pst. av Norges veitransport

Biogass kan dekke hele 20 pst. av dagens veitransport i Norge. La oss starte med det som i dag er kjernen i debatten om biodrivstoff – klima- og miljøargumentene: Satsing på biogass gir reduserte klimautslipp både innen avfall, transport og landbruk – alle næringer hvor Norge er forpliktet til å kutte 40 pst. CO2 fra 2005-nivå innen 2030. Norske biogassanlegg produserer 100 pst. klimanøytral biogass fra lokale avfallsressurser som matavfall, kloakk og husdyrgjødsel. Biogassen brukes i busser og tungtransport. Den kan også brukes i biler og ferger. Utslippene går ned globalt, og lokalt gir en gassmotor i tillegg 30 pst. mindre forurensning (sot og partikler) enn en dieselmotor.

I biogassanlegget produseres det i tillegg biogjødsel. Når denne erstatter kunstgjødsel bidrar også det til reduserte klimagassutslipp. Dermed blir næringsstoffer fra organisk avfall resirkulert, og god matjord bygges opp. I et perspektiv hvor vi vet at verden står overfor fosformangel er dette med å gjøre norsk matproduksjon mer bærekraftig.

Dette er sirkulær økonomi i praksis. Ressursene tas vare på i et kretsløp. Vi skaper rett og slett store verdier fra avfallet som gir arbeidsplasser lokalt.

Biogass må velges i offentlige anbud

På tross av alle fordelene velges ikke biogass ofte nok i offentlige anskaffelser. I flere nylige bussanbud er det valgt importert hydrogenerert vegetabilsk olje – HVO, markedsført som «fornybar biodiesel med 40-90 pst. klimareduksjon» fremfor klimanøytral biogass fra avfall. Årsaken til dette kan neppe være pris, da erfaring fra Vestfold viser at biogass ble billigere for innkjøperen enn diesel-alternativet.

Regjeringens egen biogasstrategi sier det skal satses mer på biogass, og offentlige anbud skisseres som et svært viktig virkemiddel. Når flere fylkeskommuner gjennom sine kollektivselskaper ikke spesifiserer biogass i sine bussanbud, så skaper det en usikkerhet i markedet. Dette skjer selv på steder hvor det allerede er bygget eller bygges store biogassanlegg (for eksempel Oslo og Stavanger). VEAS er et av Norges største biogassanlegg som lager biogass av innbyggernes kloakk. De vurderer nå utvidelse og leveranser av biogass som drivstoff. I Budstikka 30.11. sier de at investeringen kan bli mindre lønnsom fordi det er «usikkert om de får solgt gassen lokalt,» dvs til Ruters busser i Oslo og Akershus, og kanskje etterhvert biler og ferger.

Skog og HVO som biodrivstoff

I DN 6.12.16 leser vi at flere miljøorganisasjoner er bekymret for storsatsingen på biodrivstoff frem mot 2020 i statsbudsjettet for 2017. Det er lagt til grunn at mye av det avanserte drivstoffet til norske kjøretøyer vil bli laget av biprodukter fra skognæringen i Norge, Sverige eller Finland. Vi er enig i at avfall fra skog utgjør en viktig del av ressursgrunnlaget for biodrivstoff. Ifølge NMBU er brennverdien av hogstavfall (“grot”) alene på 11 TWh/år. I tillegg komme store strømmer av flis, returflis mm. Også produksjon av biogass gjennom gassifisering bør vurderes, en teknologi med høy virkningsgrad. Dette vil også styrke oppbyggingen av biogassmarkedet og gi trygghet for enda flere investeringer og nye arbeidsplasser.

Bruk av importert HVO kan være en god løsning når det kommer til utslipp, men det forutsetter at det produseres av bærekraftige råvarer og gir ønsket klimakutt. Det er ikke uten videre sikkert at det vil være tilfelle. Men når det kommer til verdiskaping og sysselsetting kan aldri importert HVO konkurrere med lokal produsert biogass. Da bør det heller ikke fortrenge biogassen fra drivstoffmarkedet.

Grønt skifte = Lokal verdiskaping

Norsk biogass produseres av avfall, og det er store avfallsstrømmer å ta av som i dag ikke utnyttes. I et ressurs- og klimaperspektiv må vi utnytte dette bedre. Avfall Norge har nylig publisert en rapport om verdiskaping fra biogass på Østlandet. Tallene bør ha overføringsverdi til hele landet, og underbygger at satsing på biogass fra norske avfallsressurser kan skape 20.000 arbeidsplasser, dersom samfunnet velger å satse.

Vi må vi ikke glemme at hovedutfordringen er å fase ut det fossile drivstoffet samtidig som vi skaper nye arbeidsplasser. Da må ganske enkelt biogassen få en større rolle i nysatsningen, og politikere må sette djerve mål. Slik det er nå så risikerer vi at det mest bærekraftige drivstoffet, med det største verdiskapingspotensialet, fortrenges til fordel for delvis importert drivstoff med usikker effekt på norsk verdiskaping.

Biogass kutter utslipp i ikke-kvotepliktig sektor både innen avfall, landbruk, hav- og skogbruk, transport og lager flest arbeidsplasser. Da må biogass også være med i målsetningene som nå meisles ut for biodrivstoff i Norge.

Toppledere fra privat og offentlig næringsliv i Vestfold samler seg i Tønsberg torsdag og fredag denne uken på Partnerskapskonferansen 2017 for å diskutere hva de sammen kan gjøre for å øke verdiskapingen i Vestfold.

Aktører i regionen må være forberedt på nye utfordringer som følge av en hurtig teknologisk utvikling og klimautfordringer. Forutsetninger for økt attraksjon, innovasjon og transportsystemer kan relateres til utnyttelse av arealressurser, byutvikling, handel, reiseliv og ulike samferdselsområder. Verdiskaping vil også være avhengig av trender innen digitalisering og ny teknologi som medfører nye måter å arbeide og kommunisere på. Det vil også komme nye krav til moderne og tilpasset infrastruktur.

Biogass Oslofjord var til stede på konferansen ved Kåre Pettersen, tidligere styreleder i Biogass Oslofjord.

– Partnerskapsavtalen skjer årlig i regi av verdiskapning Vestfold. To av temaene er «offentlige anskaffelser – en driver for inovasjon» og «Teknologitrender som endrer arbeidslivet». Det er viktig for oss å være tilstede å vise hva den nye grønne næringen, da inkludert biogass, gir av nye arbeidsplasser og teknologiutvikling. Her kan vi få til et cluster av nytt næringsliv, sier Pettersen.

Partnerskapskonferansen arrangeres av fylkeskommunen i regi av Verdiskaping Vestfold. Dette er tolvte gangen den arrangeres og samler sentrale aktører og beslutningstakere i Vestfold.

Årets konferanse viderefører tematikken fra tidligere konferanser som har fokus på grønn verdiskaping.

Les mer om Partnerskapskonferansen 2017 her.

Ved det siste styremøte for Biogass Oslofjord i Tønsberg den 17. januar ble Hanne-Lise Matt, fra Buskerud fylkeskommune, valgt som ny styreleder for prosjektet.

Hun erstatter Kåre Pettersen, fra Vestfold fylkeskommune, som fortsetter som medlem i styregruppen. Eva Næss Karlsen, fra Oslo kommune, ble valgt som ny vara.

Fra sommeren 2017 vil Nettbuss sine busser i Moss gå på biogass fra Skagerak. Administrerende direktør Frode Halvorsen er strålende fornøyd med avtalen.

– Etter dette vil all busstrafikk i Moss gå på fornybar biogass. Vi har skrevet en avtale på 8 år, med mulighet for forlengelse i ytterligere to år, sier Halvorsen.

Østfold best i landet
Halvorsen skryter av Østfold, som etter dette vil være Norges ledende fylke på fornybar busstransport.

– Bussene går på biogass i andre byer i Østfold. Når Nettbuss nå inngår en avtale med oss om 100 % biogass i Moss, vil Østfold være ledende i landet, sier en fornøyd Frode Halvorsen.

Saken ble først publisert i Skagerak nytt.