Artikkel

Kan ha revolusjonert transport av biogass

Inne på kontoret til sjefsforsker Jon Hovland har man klart å løse et problem som lenge har vært en pest og en plage for biogassbransjen. Den nye rapporten, som er skrevet av Hovland og FoU-instituttet Tel-Tek, tilbakeviser nemlig myten om at man ikke kan transportere rå komprimert biogass på gassflasker, og frakte denne til et oppgraderingsanlegg for å lage et fossilfritt drivstoff. Hvis det viser seg at teorien er praktisk gjennomførbar kan den norske forskeren ha revolusjonert transport av biogass.

– Rapporten tar for seg muligheten for å oppgradere rå biogass til kjøretøykvalitet i mindre mengder. Det finnes i dag ikke teknologi som er økonomisk gunstig for å oppgradere små gassmengder til kjøretøykvalitet, begynner Hovland.

– Tanken er at man kan samle gass fra flere små produksjonsanlegg og transportere det til et felles oppgraderingsanlegg slik at man får brukt gassen til drivstoff. Eksempler er en del avløpsrenseanlegg i Norge som har biogassproduksjon, men som i dag ofte bruker den til varmeformål eller bare brenner gassen for å bli kvitt den. Hvis vi tar gassen fra disse stedene, komprimerer den på flasker og frakter disse til et sted hvor de har oppgraderingsanlegg, får vi utnyttet denne gassen bedre. Særlig ved at vi da i større grad kan erstatte mer av fossile drivstoff som bensin og diesel.

Det er en del forutsetninger som må være på plass for at teorien skal være gjennomførbar.

  • Man må operere det i trykk- og temperatur området hvor gassene går direkte over til superkritisk væske. Gassen må inneholde så lite vanndamp at det ikke kondenseres ut vann. Mengden akseptabel vanndamp er avhengig av trykk og temperatur.
  • Man må benytte flasker laget av komposittmateriale fordi CO2 er korrosivt på stålflasker. Komposittflasker er i dag i bruk for transport av oppgradert gass.

Eksempelvis kan rå biogass med mer enn 42 % metan, der CO2-innholdet er 58% eller lavere, komprimeres dersom temperaturen er over -3 ̊C.

Rapporten tar utgangspunkt i en tanke Hovland har hatt lenge, men ikke har hatt mulighet til å gjennomføre forsking rundt.  Det fikk han nå til med hjelp fra blant annet Biogass Oslofjord og Biogas2020. Nå ønsker Hovland å fortsette å forske videre på problemstillingen.

– Det jeg syns er veldig hyggelig med rapporten er at vi har fått et klart teknisk grunnlag om at dette er mulig. Forestillingen i biogassmiljøet har vært at dette ikke er mulig, men det føler jeg at vi nå har tilbakevist. Det har vært spennende å få starte prosjektet, og nå avslutte det jeg håper bare har vært en første fase. Forhåpentligvis blir det en fase to og tre etter dette.

– Jeg er veldig takknemlig for at dette lot seg finansiere via Biogass Oslofjord-prosjektet, som er en del av det større Biogas2020-prosjektet som er et samarbeid mellom Norge, Sverige og Danmark. Det var tidsmessig en full klaff, avslutter Hovland.

Last ned rapporten her:  Compression of raw biogas A feasibility study

Artikkel

Biogassdagen i Vestfold var en suksess

Konferansen ble arrangert i samarbeid mellom Vestfold klima- og energiforum og Biogass Oslofjord.
Øvrige bidragsytere er Vestfold Avfall og Ressurs (Vesar), Skagerak Energi og Greve Biogass.ProgramAnimasjonsfilm om biogass
Biogass 2020

Videoklipp fra konferansen

Biogass – Hva er på gang i Norge?
Guri Bugge – Østfold fylkeskommune

Utviklinger i Norden og Europa
Kjetil Dahl – Skagerak Energi

Biogass i daglig bruk
Steinar Karlsen – Litra Gass

Kommunetreff

Utstillere av kjøretøy

Utstillere med stand

Paneldebatten

Konsert med Margaret Berger
KLP’s arbeidsgledepris tildelt Vesar og Greve Biogass


Deltakere på konferansen

 

Animasjonsfilm om biogass
Video: Biogass 2020

Videoklipp fra konferansen
Video: Biogass Oslofjord


Artikkel

Stor interesse for Biogassdagen i Vestfold

Tirsdag 23. mai braker det løs i Vestfold. Da arrangerer Interreg-prosjektet Biogass Oslofjord, sammen med Vestfold Klima- og Energiforum, «Biogassdagen i Vestfold: Biogass på hjul».

Her får man mulighet til å bli med på et heldagsarrangement dedikert til lette og tunge flåtekjøretøy. Dagen blir en blanding med informerende foredrag, mingling og fremvisning av kjøretøy.

Arrangementet vil vise at biogass er et reelt alternativ i transportsektoren fra mindre flåtekjøretøy til de store, og aktører fra bransjen deltar med utstilling både ute og inne.

Arrangementet har allerede rundt 120 påmeldte, og ser ut til å ha truffet godt i et nytt og spennende marked.

– Det er nå 119 påmeldte til Biogassdagen i Vestfold 23. mai og hele 80 var påmeldt før programmet ble lansert, det viser hvor stor interesse det er for biogass som drivstoff i Vestfold og i regionen. Vi har nå på plass utstillere fra store deler av verdikjeden og flere kjøretøy fra liten personbil til stor lastebil, forteller Fredrik Eikum Solberg, prosjektmedarbeider i Biogass Oslofjord.

Les mer om arrangementet og meld deg på her. Se liste over påmeldte her.

Artikkel

Britisk supermarkedkjede satser på biogass

Med hjelp fra CNG Fuels har den britiske supermarkedkjeden Waitrose nå lansert Europas mest avanserte flåte av CNG-drevne lastebiler med en rekkevidde på opp til 800 kilometer.

Lastebilene benytter ny teknologi utviklet av Scania og Agility Fuel Solution. Dette bidrar til å fjerne rekkeviddeangsten som har vært gjeldene for enkelte CNG-drevne lastebiler. Den nye teknologien gjør det også enklere for flåteoperatører å bytte til fornybar biometan, som er den mest kostnadseffektive og miljøvennlige alternativet til diesel for tunge kjøretøy.

Ti nye Scania CNG-lastebiler ble satt i drift hos Waitrose i januar. Disse vil bli brukt til å frakte varer og gods til selskapets butikker i England.

Les resten av saken hos NGVJournal.com.

Artikkel

På tide at næringslivet tenner på biogass

Biogass er drivstoff produsert i nærheten. Det er miljøvennlig, fungerer som det skal, koster omtrent som diesel og det er mer enn nok av det. Likevel er næringslivet avventende. Nå vil Per Wennerberg i Biogass Oslofjorden å slå i hjel mytene og øke produksjonen.
– Biogass er et fullverdig drivstoff som blir produsert lokalt og som bare venter på å bli tatt i bruk av flere. Det er god tilgang på ulike kjøretøy internasjonalt, og det utvikles hele tiden nye motorer som er tilpasset biogass. Drivstoffet er et godt bidrag i kampen mot utslipp av klimagasser, da de dreier seg om et klimanøytralt alternativ, sier Wennerberg. Han finner det oppsiktsvekkende at Norge ikke bruker mer biogass.
– Det finnes god kompetanse på ytende gass i Norge, og samme teknologi kan brukes innenfor biogass.

Kan dekke 20 prosent

Biogass Oslofjorden er et samarbeidsprosjekt mellom fylkene Østfold, Vestfold, Oslo, Buskerud og Telemark. Sammen skal de utvikle verdikjeden til et velfungerende marked og trekke med seg både næringsliv og forskning. Potensialet for økt produksjon er betydelig og prosjektlederen tror biogass i fremtiden skal kunne dekke 20 prosent av behovet for drivstoff i Norge. Biogass Oslofjorden samarbeider også med Sverige og Danmark gjennom Interregprosjektet BioGas2020.

Uheldig eksport

– Biogass produseres av slam fra renseanlegg, matavfall, organisk næringsavfall og gjødsel fra landbruket. Det betyr at råvare-tilgangen er god og produksjonen kan økes raskt hvis etterspørselen kommer. Faktisk eksporteres det 10 000 tonn matavfall fra Oslo til Danmark hvert eneste år, noe som er helt meningsløst. Vi burde kunne utnytte vårt eget avfall til produksjon av biogass. I stedet bruker vi fossilt drivstoff til biler som kjører avfallet til utlandet for å lage miljøvennlig gass. Det ligner ingenting. Men avfall fra privat næringsliv som restauranter og slakterier er en ressurs og handelen styres av gjeldende markedspris. Dessuten må man betale høy mottaksavgift på avfallet i Norge, som gjør at man kan levere billigere i Danmark, sier Per Wennerberg.

Overskudd av biogass

I dag er det hovedsakelig busser og renovasjonsbiler som bruker biogass som drivstoff. Østfold var tidlig ute og bidro til å sette i drift 100 busser i Sarpsborg og Fredrikstad, noe som har gitt gode resultater. Verken sjåførene eller operatøren har gitt uttrykk for at bruk av biogass har skapt problemer eller at motorene har oppført seg annerledes med biogass i tankene. Nå er det biogassdrift på bussene også i mosseregionen, men fortsatt produseres det mer enn nok av drivstoffet.

– Det er overskudd av biogass i regionen, og man trenger ikke å blande inn naturgass eller bruke andre typer drivstoff på bus- sene. Biogassen har god kvalitet, sier Wennerberg.

Vil avlive myter

Det er mange myter og halvsannheter rundt både produksjon og bruk av gass som drivstoff. Per Wennerberg ønsker å avlive alle sammen:
  • Bruk av gass som drivstoff er ikke farligere enn annet drivstoff. Det er en etablert energiform over hele kloden.
  • Motoren tar ikke skade av gassdrift, tvert imot. Det produseres motorer for gassdrift, akkurat som det produseres motorer for bensin eller diesel.
  • Det er ikke vanskelig å finne fyllestasjoner i Østfold. Det er etablert stasjoner i både Sarpsborg, Moss og Fredrikstad.
  • Gasstanker og produksjonen av biogass fører ikke lenger til utslipp av metangass til atmosfæren. Dette var et problem før, men ikke i dag.
  • Biogass er ikke dyrere å bruke enn diesel.
Artikkel

Partnerne møttes i Danmark

Under två intensiva dagar samlades parterna i Biogas2020 utanför Skive i Danmark för att arbeta vidare tillsammans. Nu har halva projekttiden gått och mötet fokuserade på den skandinaviska biogasplattformen samt arbete och samverkan i de olika aktiviteterna.

Under dessa dagar, 28-29 mars, kom det fram många nya förslag både kring den skandinaviska biogasplattformen som nu håller på att utvecklas men också kring hur vi kan skapa ett större intresse för biogas.

Per Wennerberg projektledare för Biogas Oslofjord pekar på vikten av att utveckla marknaden för biogas.

– Det är viktigt att vi får fler som efterfrågar biogas framförallt till kjöretöy och fordon och där har vi väldigt mycket att samarbeta med framöver.

Det finns många fördelar med ett stort projekt som Biogas2020 med över 30-parter och många aktiviteter. Men det ställer också krav på samarbete och koordinering och dessa dagar hade därför fokus på att ta fram handlingsplaner, samverkan och kunskapsutbyte. Både mellan aktiviteterna och arbetspaketen men också mellan landgränserna.

– Att vara ett så stort projekt som Biogas2020 med över 30 parter i en stor geografisk region är en utmaning och det kan vara svårt att få den totala översikten, säger Marianne Rist-Larsen Reime från Orecc.

– Men det är också väldigt bra att vara en samlad aktör som arbetar tillsammans under samma biogasparaply.

Se video fra prosjektmøte:

Marianne Rist-Larsen Reime från Oreec och Per Wennerberg prosjektlededer i Biogass Oslofjorden berättar om sina tankar på det gemensamma projektet och vägen vidare.

En ny karta över alla tankstationer för Biogas i Norden blev presenterad på projektmötet. Denna har tagits fram inom projektet.

Artikkel

– Vi satser kraftig på biogass

Regjeringen mener biogass er en viktig klimaløsning, og produksjon og bruk er økende. Biogass er en god løsning som også bygger opp under prinsippene om sirkulær økonomi, en økonomi der vi resirkulerer ressursene.

Denne regjeringen har gitt biogass et betydelig løft. Regjeringen har i 2017 bevilget 20 millioner kroner til pilotordningen for biogassanlegg. Det er en ordning for anlegg som tester ut teknologi for å lage biogass basert på andre råstoff enn avfall, som f. eks. husdyrgjødsel. Støtten for å levere husdyrgjødsel til biogassanlegg har økt fra 30 til 60 kroner per tonn. I tillegg har vi styrket flere andre viktige satsinger som er relevante for biogass. Enova blir i 2017 tilført om lag to milliarder. Her kan biogassanlegg få støtte.

Biogass er en løsning som får stadig mer oppmerksomhet og det skjer veldig mye spennende rundt om i Norge. Jeg har besøkt Vestfold og det flotte biogassanlegget på Greve. Den lokale innsatsen har vært imponerende. Nå ruller mange av bussene i Vestfold på biogass. Østfold vil fra i sommer få hele 80 prosent av alle sine busser på biogass. Oslo og flere andre fylker har også en betydelig satsing.

Regjeringen har vært medspiller her. Pilotordningen for biogass ble trappet opp fra 10 millioner kroner i 2015 til 20 millioner kroner i 2016. I november 2015 fikk de første fem anleggene innvilget støtte. Greve var blant anleggene som fikk støtte i den runden. Anlegget har fått status som nasjonalt pilotanlegg. Statsministeren fikk æren av å åpne anlegget. Samarbeidet med landbruket har vært tett helt siden planene om et biogassanlegg i Vestfold kom på banen. Jeg har også besøkt en av gårdene i Vestfold som leverer gjødsel til biodrivstoff. Her er det verdiskaping i mange ledd og det er en modell som vi kan lære mye av fremover.

Derfor tar Nationen tar grundig feil. Regjeringen glemmer ikke biogassen. Tvert imot – vi satser på den!

Debattinnlegget ble først publisert i Nationen. 

Artikkel

Reduserer utslipp med lokale ressurser

Høsten 2010 bestemte Tomb landbruksskole seg for å satse på biogass. For å spare på fyringsutgifter og redusere CO2 og metan-utslipp kjøpte skolen et biogassanlegg.

– Anlegget består av et forlager fra husdyrgjødsla, som vi får rett fra fjøset. Deretter er det to reaktorer, som vi pumper møkka suksessivt inn i, og så har vi et lager med matavfall. Vi ta også imot hygenisert matavfall og blander det inn sammen med kumøkka for å øke energiproduksjonen. Videre har vi en fyrkjele som brenner produsert gass og sender ut varme, forteller Knut Huseby, plassjef og lærer ved Tomb vgs.

Se videoreportasje fra Tomb:

– Vi valgte å starte med biogassanlegget fordi vi syns det hørtes spennende ut med å kunne bruke lokale ressurser i husdyrmøkka som vi har på gården til energiproduksjon, og dermed redusere oljeforbruket vi hadde i forhold til oppvarming av skolen. Det at anlegget også kunne være et undervisningsobjekt her på skolen i naturfag f.eks er også et godt eksempel, fortsetter Huseby.

Biogassanlegget er plassert nært opp til sluttlagerene (gjødselkummene) og fjøset. Møkka fra kuene på Tomb er med på å varme både dusjvann i internat og radiatorer i klasserom. Skolen er dermed delvis selvforsynt med energi, på grunn av biogassanlegget, og har redusert utslippet sitt av CO2 med 180 tonn CO2 årlig.

– Jeg tror det er ganske viktig i forhold til å ta vare på ressurser som kan være på gårdene og utnytte det lokalt. Da for å bidra til både miljø og økonomi på gårdene, sier plassjefen til Biogass Oslofjord.

Men innsatsen kan ikke kun måles i form av reduserte utslipp og en billigere strømregning, her lærer man også opp unge bønder til å ta klimavennlige beslutninger.

– De får innsikt i biogassanlegget og får lov til å ta ut gjødselprøver, biomasse, og får prøve å lage sitt eget småskala biogassanlegg for å se om de klarer å lage noe gass. Jeg anbefaler absolutt et slik prosjekt videre til andre skoler. Det gjør jeg fordi du kan kombinere visning, undervisning og det å utnytte lokale ressurser, avslutter læreren fra Tomb vgs.

Artikkel

Kan få Romerikes andre biometan-stasjon

Årnes kan få Romerikes andre fyllestasjon for biometan. Prislappen er 7,5 millioner kroner.

Biometan er biogass av drivstoffkvalitet. Romerike Avfallsforedling (Roaf) på Skedsmokorset har i dag Romerikes eneste fyllestasjon for slikt drivstoff.

Nå ønsker Nes kommune – som er vertskommune for Romerike Biogassanlegg – å ta større del i det grønne skiftet ved å bidra med konvertering av egen bilpark til biometan.

Les resten av artikkelen hos Romerikes Blad.

Artikkel

Hvordan fungerer egentlig et biogassanlegg?

Vi har blitt med Dr. Espen Govasmark, overingeniør biologisk behandling, EGE Oslo kommune rundt på Romerike biogassanlegg på Nes.

Her guider han deg trygt gjennom alle stegene fra avfall til biogass og biogjødsel.