Forfatter: Biogass Oslofjord

Biogass Oslofjord inviterer i samarbeid med Grønt Landtransportprogram og Klimapartnere Viken til åpen møteplass for transportaktører i Østfold.
Arrangementet vil omhandle muligheter ved bruk av biogass og bruk av klimaregnskap som konkurransefortrinn for å vinne anbud.

Vi ser frem til en hyggelig og informativ halvdagssamling i Fredrikstad, og gleder oss til å se deg der!

Meld deg på her

Arrangementet holdes i samarbeid med EU Horizon prosjektet TREASoUrCe.

MAFIGOLD (Matavfall, fiskeslam og husdyrgjødsel – fra problem til bondens gull) er et prosjekt med bred deltakelse fra grønn og blå sektor og finansiering er fra Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri.
Prosjektet har gjennom fem år arbeidet med avvanning, separering og pelletering av gjødsel, vi har laget nye gjødselblandinger basert på fiskeslam og husdyrgjødsel og har testet disse produktene, samt nye torvfrie vekstmedier i veksthus og i feltforsøk.

Seminaret skal formidle kunnskap fra prosjektet til partnerskapet og til brukerne i blå og grønn sektor. Arbeidet i MAFIGOLD tas videre i et EU-prosjektet ECONUTRI (ECOlogicaly sustainable NUTRIent management), som ble startet i november 2022. Målet er å redusere tap av nitrogen, fosfor og karbon. I Seminaret skal vi presentere kunnskapsstatus (fra MAFIGOLD) og viser hvordan resirkuleringen tas et steg videre (i ECONUTRI).

Samarbeidspartnere i MAFIGOLD er Felleskjøpet Rogaland Agder SA, Scanship AS, Jæren Biogass AS, Grønn vekst AS, IVAR IKS, Fister Smolt AS, Blue Planet AS, Norsk landbruksrådgivning Rogaland og Innlandet, AGRI-E AS, Bondelaget Rogaland, Skretting AS, Tine SA og Fylkesmannen i Rogaland.
Se program og meld deg på her

Denne statistikken er mer nyansert enn den offentlige statistikken og bidrar til et bedre grunnlag for analyser, utviklingstrender og å identifisere flaskehalser for biogassbransjen. Den gir også et bedre informasjonsgrunnlag for å analysere effekten av redusert klimagassutslipp ved produksjon av biogass, jordforbedringsmiddel og gjødsel.

Se statistikken her!

Les hele rapporten her:

Betalingsvillighet for biogass frem mot 2030

Kan halm gi mer husdyrgjødsel til biogassproduksjon?

Gjennom «Verdikjedeprosjektet» ble Biogass Oslofjord oppmerksom på at danskene har en veletablert verdikjede for innsamling og pelletering av halm som brukes som strø for husdyra og som deretter havner i biogassanlegg.

Med økte energipriser har vi sett at prisen på flis som strømedie til husdyr har skutt i været, samtidig som tilgjengeligheten har blitt redusert. Økningen i pris og lavere tilgjengelighet skyldes at mer flis går til forbeningsformål når energiprisene er høye. Økte energipriser har gjort oss oppmerksomme på hvor sårbar koblingen mellom energipriser og tilgang på viktig strømedie er, og har gjort alternativene mer attraktive.

I følge Carbon Limits (2019) kan biogassproduksjon fra halm anslås til over 1 TWh. Ingenting av dette utnyttes i dag, og halm anses som et restprodukt med lav økonomisk verdi som bare pløyes ned igjen i jorda. På denne måten får man tilbakeført noe karbon til jorda, men man mister muligheten for energiproduksjon. Bruk av biogjødsel fra halm kunne dessuten bidratt til den samme tilbakeføringen av karbon.

Hvordan kan potensialet for halm utløses? Vi reiste sammen med 20 andre personer fra alle ledd i verdikjeden til Danmark for å lære hvordan de arbeider med halm til biogass. Spesielt interessert var vi i hvordan pelletert halm til strømedie som havner i husdyrmøkka kan påvirke økonomien til bonden og biogassanlegget. I Danmark samles hamlen inn, forbehandles og pelleteres før den selges som strø for alle typer husdyr fra kylling til okser. Når halmen tråkkes ned og havner i husdyrmøkka øker tørrstoffinnholdet i gjødsla som sendes til biogassproduksjon, og dermed øker gassutbyttet. I Norge kan dette også bety at bonden kan få økt tilskudd gjennom tilskuddsordningen for levering av husdyrgjødsel til biogassproduksjon. Halm til biogass kan altså gi rimelig strø, økt tilskudd og økt biogassutbytte.

Kan halm bidra til å øke mengden husdyrgjødsel til biogassproduksjon? Målet om at 25% av husdyrgjødsla skal gå til biogassanlegg er fremdeles langt unna. Bruk av halm som strø kan bidra til å øke interessen for husdyrgjødsel hos biogassanleggene. Spesielt talle (sammentrykka blanding av strø, husdyrgjødsel og urin), som inneholder relativt lite vann og er lett å transportere. Forutsatt at dagens støtteordning aksepterer innblanding av halm i husdyrgjødsel for beregning av tørrstoffinnhold, kan dette etter våre beregninger utløse langt flere investeringer i store og små biogassanlegg. Disse beregningene er imidlertid basert på kostnader fra Danmark, og det vil være nødvendig å se hvordan dette påvirkes av forhold i Norge.

Mange gode følgeeffekter! Det kan også argumenteres for at transport av husdyrgjødsel kan være positivt både for økt produksjon av fornybar energi, men også for å fordele gjødsla dit den faktisk trengs. Inkludering av halm i biogassproduksjonen gir flere kornbønder muligheten til å spre husdyrgjødsel på jordene som ikke har fått husdyrgjødsel på mange år, og som ville gitt en positiv effekt på jordhelsa. Etableringen av en verdikjede for halm til biogass gir muligheten for opplagring av halm til perioder hvor det er lite fôr, og styrker dermed beredskapen knyttet til fôrtilgjengelighet. Redusert jordbearbeiding fremheves også som en positiv effekt ved å samle inn halmen fremfor å pløye den ned.

Hvis halm er så bra, hvorfor blir det ikke gjort noe? Det er en rekke løsninger som må utforskes grundig før en verdikjede for halm kan etableres i Norge. Bedre kunnskap om effekter på gjødsla som går tilbake til bonden, fare for spredning av soppsporer og ugrasfrø, samt effekter på dyrevelferd og hygiene er viktige elementer å undersøke enda bedre før en slik verdikjede kan ta av i Norge. I tillegg må det vurderes om det er hensiktsmessig at dagens støtteordning for husdyrgjødsel bidrar til å utløse dette potensialet.

Når det er sagt åpner halm for verdiskapning av et nytt råstoff som i dag har lite verdi, som kan bidra til mer fornybar energi, beredskap knyttet til tilgjengelighet på fôr, mindre jordbearbeiding og en bedre fordeling av næringsstoffer. Førstemann til å gjøre dette kan dessuten kanskje sikre seg ekstrapoeng hos Enova for innovasjon?

Notatet kan leses i sin helhet her.

Vi har lenge visst at ulike rammevilkår for biogassmarkedet i Norden har påvirket lønnsomheten til biogassprodusentene avhengig av hvor de er lokalisert. I et forsøk på å forstå markedsdynamikken bedre, har Biogass Oslofjord med bistand fra Norwaste regnet på hvordan nasjonale rammebetingelser påvirker betalingsviljen for biogassanlegg.

Basert på anslagene ser vi at matavfall og fiskeensilasje er spesielt utsatt for eksport. Med dagens rammevilkår kan biogassanlegg i Danmark tilby et betydelig lavere mottaksgebyr sammenlignet med norske anlegg. Med mottaksgebyr menes det beløpet en aktør må betale for at biogassanlegget skal ta imot avfallet, og er et svært viktig inntektsgrunnlag for biogassanlegg, om ikke det viktigste.

Siden danske støtteordninger baserer seg på energiproduksjon i kWh, vil det være større betalingsvilje for energirike substrater. For matavfall har vi anslått en økt betalingsvilje på ca. 350 kr/tonn og tilsvarende for fiskeensilasje på ca. 600 kr/tonn. Dette er betydelige beløp om vi tar utgangspunkt i at biogassanlegg normalt tar et mottaksgebyr for matavfall på omtrent 500 – 1100 kr/tonn.

Resultatene er oppsummert i grafene under:

I tillegg kommer en rekke faktorer som vi ikke har inkludert i beregningene, og inkluderer blant annet:

• Enklere praksis knyttet til samme EU-regelverk for hygienisering av fiskeensilasje.
• Reduserte kostnader knyttet til komprimering eller flytendegjøring av biogassen pga. muligheten til å koble seg direkte på gassnettet.
• Transportkostnader til Danmark er inkludert, men ikke transport innad i Norge.

Alle disse faktorene tilsier at forskjellen egentlig skulle være høyere. Samtidig er beregningene påvirket av hvor mye energi man kan få ut fra de ulike substratene. Vi har tatt utgangspunkt i teoretiske energipotensialer fra labbforsøk, noe som gir overdrevne tall sammenlignet med virkeligheten i biogassanlegg. Produksjonsstøtten i Danmark er med andre ord overdrevne med en faktor avhengig av utråtningsgraden i biogassanleggene.

Diskusjon

Markedsdynamikken er i realiteten langt mer komplisert enn det som fremstilles her. Resultatene avhenger av forutsetningene som ligger til grunn. Det er være svært vanskelig å gi nøyaktige tall på generelt grunnlag, og tallene vi presenterer her er ikke nøyaktige. Det er imidlertid såpass store forskjeller i beregningene for Danske og Norske biogassanlegg, at vi kan trekke opp noen viktige temaer til diskusjon:

• Rammevilkårene for biogassproduksjon i Danmark øker risiko for eksport av organisk avfall fra Norge. Energirike substrater som matavfall og fiskeensilasje er spesielt utsatt.
• Betalingsviljen for biogass i Norge er kanskje noe høyere inn i Danmark, men dett gjøres opp for med salg av opprinnelsesgarantier. Vi har ikke undersøkt til hvilken grad norske biogassprodusenter selger opprinnelsesgarantier per i dag.
• Det kan anses å være en sammenheng mellom produksjonsstøtte og mottaksgebyr. Dette må en være oppmerksom på ved eventuell innføring nye støtteordninger i Norge. Det kan være hensiktsmessig å innføre substratspesifikke ordninger, slik som det som finnes for husdyrgjødsel.
• Det er en rekke forhold som gjør Danmark mer attraktivt for biogassproduksjon enn Norge i tillegg til produksjonsstøtten. Dette er vanskeligere å tallfeste.

Vi håper resultatene herfra kan brukes i Regjeringens arbeid med å harmonisere rammevilkårene i Norden og bransjens vurderinger knyttet til utvikling av rammevilkår i Norge.

Dette er ett av flere resultater fra Biogass Oslofjord sitt «Verdikjedeprosjekt» som vil publiseres over flere nyhetssaker på vår nettside.

Resultatabeller:

Notatet ble overlevert til Energi- og miljøkomiteen på Stortinget onsdag 25 oktober. Målet er å øke produksjon og bruk av norsk biogass.

Biogass Oslofjord er en av elleve aktører som har signert dokumentet. Med en målrettet biogass-satsning frem mot 2030 vil en kunne få: 5 TWh grønn energi, 2 millioner tonn årlig CO2-reduskjon, og 8 500 nye arbeidsplasser.
De organisasjonene som representerer avfalls-, biogass-, transport, landbruks- og havbruksnæringen legger nå press på regjeringen til å få i gang satsingen på en sirkulær bioøkonomi i Norge.

Les notatet her

Det overordnede målet for prosjektet er å bidra til at fornybare alternativer i større grad utfyller hverandre heller enn å konkurrere.

Prosjektetdeltakerne er Oslo kommune, Skien kommune, Fredrikstad kommune, Vestfold og Telemark fylkeskommune, og Viken fylkeskommune med Biogass Oslofjord og oss i Klimapartnere Viken. Prosjektet begrenses til Oslo, Viken, og Vestfold og Telemark.

I samarbeid med prosjektdeltakerne ønsker vi å invitere til åpne møteplasser hvor du blir kjent med mulighetene som finnes innen biogass. Her vil du få informasjon om fritak i bomringen, Enova-støtte, og klimarapportering mm.

Sammen skal vi engasjere flere transportaktører, og spre det glade budskap om at det endelig finnes et fossilfritt alternativ som er billigere enn diesel for tungtransport som opererer i byene!

Les mer om prosjektet på Miljødirektorates nettsider