Den 9. og 10. april 2019 gikk den nordiske biogasskonferansen av stabelen for sjuende gang. Oslo var vertskap for konferansen, som brakte mer enn 300 ivrige biogassaktører sammen fra hele Norden og flere andre land. Biogass Oslofjord var del av programkomiteen. Konferansen dekket betimelige spørsmål om biogassens rolle i lavutslippssamfunnet og viste frem nye teknologiske utviklinger og forskning. Her var det noe for alle!
Marianne Borgen, ordfører i Oslo, åpnet konferansen med å ønske deltakerne varmt velkommen til Europas miljøhovedstad for 2019. I tillegg til å snakke varmt om Oslos mange grønne tiltak, overrasket hun med å by opp til allsang sammen med arrangøren. Videre fortalte Daniel Rees, byrådssekretær for miljø og samferdsel, om Oslos satsing på biogass. Kildesortering sikrer at 40% av matavfallet går til biogassproduksjon, i tillegg til at kommunen har satt opp flere fyllestasjoner og satset på biogass gjennom anbudsprosesser for å stimulere til videre vekst. Det ble også nevnt at biogass i tungtransporten kommer til å få visse fordeler i Oslopakke 3, som skal lanseres i løpet av året. Thina Saltvedt fra Nordea rundet av åpningssegmentet med å snakke om bærekraftige innvesteringer. Hun fremhevet den viktige rollen finanssektoren kan spille i overgangen til et fornybart samfunn ved å gjøre kloke, grønne innvesteringer.
Under parallellsesjonene ble det gjort flere dypdykk i aktuelle temaer som teknologiutvikling, tilgjengelige substrater, biorest og rammeverk. Flere selskaper presenterte innovative løsninger for å forbedre oppgraderingsprosessen, der flere og flere ser på muligheten å utnytte den grønne CO2en til andre formål som til drivhus eller til kjøling. Videre var det flere som påpekte at det bør rettes mer fokus på bioresten som et fullverdig gjødselprodukt. Problemer i tilknytning til plastpartikler må tas på alvor, slik at bioresten kan gå fra å være en kostnad til en inntekt. Det ble også gjort en vurdering av tilgjengelige substrater for å øke biogassproduksjonen, bl.a. fra skogsindustrien og landbruket.
Flere innledere snakket om biogass som en del av noe større. Biogass handler om mer enn bare energi, det handler om å utnytte ressurser på en bærekraftig måte. David Newman, leder i World Biogas Association, rettet fokus mot subsidier i energimarkedet, der fossile kilder fortsatt mottar mer enn dobbelt så mye i støtte enn fornybare. Han oppfordret til å kreve mer i statlig støtte til fornybar energi for å nå målene i Paris-avtalen. Mats Eklund, professor ved Universitetet i Linköping, viste til at biogassen bør fremmes som et bærekrafttiltak. På denne måten blir biogassens samfunnsnytte tydeligere, ettersom den kan bidra til flere av FNs bærekraftsmål og bør dermed inkluderes i byer og kommuners planarbeid. Ved å endre kommunikasjonsstrategi kan man fremheve biogassens rolle på en mer tiltalende måte. Flere land ønsker å redusere klimautslipp fra gassdistribusjon til varme, som i Storbritannia, Frankrike og Danmark, og vi hørte innlegg fra disse om bruk av biogass og hydrogen for å oppnå dette. Med «dekarbonisert» gass i rørene, er det også lettere å legge til rette for biogass til transport. Salg av biogass mellom land (garantier eller sertifikater) ble også omtalt. Det var også forskere som viste til (forbløfffende) lave kostnader ved fornybarsamfunn.
Dagen etter konferansen ble det arrangert tur til Lindum og Den magiske fabrikken der deltakerne fikk mulighet til å se og lære mer om spennende prosjekter i sektoren. Ved Lindums biogassanlegg i Drammen fikk man høre mer om hvordan de bruker innovativ teknologi fra Hyperthermics til å gjøre oppgraderingsprosessen hurtigere og mer bærekraftig. Hyperthermics har utviklet en teknologi der de bruker organismer fra havets dyp som tåler høy varme til å bryte ned avfall for å produsere biogass på en mer effektiv måte. Videre gikk turen til Den magiske fabrikken utenfor Tønsberg. Anlegget har fått mye oppmerksomhet, og er det eneste i Norge som benytter seg av substrater fra både husholdningsavfall og husdyrgjødsel. Deltakerne fikk en omvisning i fabrikken, drivhuset og det som skal bli opplæringssenteret. De satser stort på å få med barn og ungdom i et undervisningsopplegg ved anlegget.