Høsten 2010 bestemte Tomb landbruksskole seg for å satse på biogass. For å spare på fyringsutgifter og redusere CO2 og metan-utslipp kjøpte skolen et biogassanlegg.
– Anlegget består av et forlager fra husdyrgjødsla, som vi får rett fra fjøset. Deretter er det to reaktorer, som vi pumper møkka suksessivt inn i, og så har vi et lager med matavfall. Vi ta også imot hygenisert matavfall og blander det inn sammen med kumøkka for å øke energiproduksjonen. Videre har vi en fyrkjele som brenner produsert gass og sender ut varme, forteller Knut Huseby, plassjef og lærer ved Tomb vgs.
Se videoreportasje fra Tomb:
– Vi valgte å starte med biogassanlegget fordi vi syns det hørtes spennende ut med å kunne bruke lokale ressurser i husdyrmøkka som vi har på gården til energiproduksjon, og dermed redusere oljeforbruket vi hadde i forhold til oppvarming av skolen. Det at anlegget også kunne være et undervisningsobjekt her på skolen i naturfag f.eks er også et godt eksempel, fortsetter Huseby.
Biogassanlegget er plassert nært opp til sluttlagerene (gjødselkummene) og fjøset. Møkka fra kuene på Tomb er med på å varme både dusjvann i internat og radiatorer i klasserom. Skolen er dermed delvis selvforsynt med energi, på grunn av biogassanlegget, og har redusert utslippet sitt av CO2 med 180 tonn CO2 årlig.
– Jeg tror det er ganske viktig i forhold til å ta vare på ressurser som kan være på gårdene og utnytte det lokalt. Da for å bidra til både miljø og økonomi på gårdene, sier plassjefen til Biogass Oslofjord.
Men innsatsen kan ikke kun måles i form av reduserte utslipp og en billigere strømregning, her lærer man også opp unge bønder til å ta klimavennlige beslutninger.
– De får innsikt i biogassanlegget og får lov til å ta ut gjødselprøver, biomasse, og får prøve å lage sitt eget småskala biogassanlegg for å se om de klarer å lage noe gass. Jeg anbefaler absolutt et slik prosjekt videre til andre skoler. Det gjør jeg fordi du kan kombinere visning, undervisning og det å utnytte lokale ressurser, avslutter læreren fra Tomb vgs.