Stortingsflertallets satsing på biodrivstoff har løfterike målsetninger og gode motiver. Men både når det gjelder verdiskaping, jobbskaping og lokal utnyttelse av råvarer, er det bom. Årsaken er at de har glemt biogass.

De fleste er enige om økt satsing på avansert biodrivstoff, så lenge det er bærekraftig. Biogass fra avfall er slik avansert biodrivstoff, og det er en ‘no brainer’ å satse mer på dette. Likevel møter biogassen nå utfordringer i markedet.

Biogass kan dekke 20 pst. av Norges veitransport

Biogass kan dekke hele 20 pst. av dagens veitransport i Norge. La oss starte med det som i dag er kjernen i debatten om biodrivstoff – klima- og miljøargumentene: Satsing på biogass gir reduserte klimautslipp både innen avfall, transport og landbruk – alle næringer hvor Norge er forpliktet til å kutte 40 pst. CO2 fra 2005-nivå innen 2030. Norske biogassanlegg produserer 100 pst. klimanøytral biogass fra lokale avfallsressurser som matavfall, kloakk og husdyrgjødsel. Biogassen brukes i busser og tungtransport. Den kan også brukes i biler og ferger. Utslippene går ned globalt, og lokalt gir en gassmotor i tillegg 30 pst. mindre forurensning (sot og partikler) enn en dieselmotor.

I biogassanlegget produseres det i tillegg biogjødsel. Når denne erstatter kunstgjødsel bidrar også det til reduserte klimagassutslipp. Dermed blir næringsstoffer fra organisk avfall resirkulert, og god matjord bygges opp. I et perspektiv hvor vi vet at verden står overfor fosformangel er dette med å gjøre norsk matproduksjon mer bærekraftig.

Dette er sirkulær økonomi i praksis. Ressursene tas vare på i et kretsløp. Vi skaper rett og slett store verdier fra avfallet som gir arbeidsplasser lokalt.

Biogass må velges i offentlige anbud

På tross av alle fordelene velges ikke biogass ofte nok i offentlige anskaffelser. I flere nylige bussanbud er det valgt importert hydrogenerert vegetabilsk olje – HVO, markedsført som «fornybar biodiesel med 40-90 pst. klimareduksjon» fremfor klimanøytral biogass fra avfall. Årsaken til dette kan neppe være pris, da erfaring fra Vestfold viser at biogass ble billigere for innkjøperen enn diesel-alternativet.

Regjeringens egen biogasstrategi sier det skal satses mer på biogass, og offentlige anbud skisseres som et svært viktig virkemiddel. Når flere fylkeskommuner gjennom sine kollektivselskaper ikke spesifiserer biogass i sine bussanbud, så skaper det en usikkerhet i markedet. Dette skjer selv på steder hvor det allerede er bygget eller bygges store biogassanlegg (for eksempel Oslo og Stavanger). VEAS er et av Norges største biogassanlegg som lager biogass av innbyggernes kloakk. De vurderer nå utvidelse og leveranser av biogass som drivstoff. I Budstikka 30.11. sier de at investeringen kan bli mindre lønnsom fordi det er «usikkert om de får solgt gassen lokalt,» dvs til Ruters busser i Oslo og Akershus, og kanskje etterhvert biler og ferger.

Skog og HVO som biodrivstoff

I DN 6.12.16 leser vi at flere miljøorganisasjoner er bekymret for storsatsingen på biodrivstoff frem mot 2020 i statsbudsjettet for 2017. Det er lagt til grunn at mye av det avanserte drivstoffet til norske kjøretøyer vil bli laget av biprodukter fra skognæringen i Norge, Sverige eller Finland. Vi er enig i at avfall fra skog utgjør en viktig del av ressursgrunnlaget for biodrivstoff. Ifølge NMBU er brennverdien av hogstavfall (“grot”) alene på 11 TWh/år. I tillegg komme store strømmer av flis, returflis mm. Også produksjon av biogass gjennom gassifisering bør vurderes, en teknologi med høy virkningsgrad. Dette vil også styrke oppbyggingen av biogassmarkedet og gi trygghet for enda flere investeringer og nye arbeidsplasser.

Bruk av importert HVO kan være en god løsning når det kommer til utslipp, men det forutsetter at det produseres av bærekraftige råvarer og gir ønsket klimakutt. Det er ikke uten videre sikkert at det vil være tilfelle. Men når det kommer til verdiskaping og sysselsetting kan aldri importert HVO konkurrere med lokal produsert biogass. Da bør det heller ikke fortrenge biogassen fra drivstoffmarkedet.

Grønt skifte = Lokal verdiskaping

Norsk biogass produseres av avfall, og det er store avfallsstrømmer å ta av som i dag ikke utnyttes. I et ressurs- og klimaperspektiv må vi utnytte dette bedre. Avfall Norge har nylig publisert en rapport om verdiskaping fra biogass på Østlandet. Tallene bør ha overføringsverdi til hele landet, og underbygger at satsing på biogass fra norske avfallsressurser kan skape 20.000 arbeidsplasser, dersom samfunnet velger å satse.

Vi må vi ikke glemme at hovedutfordringen er å fase ut det fossile drivstoffet samtidig som vi skaper nye arbeidsplasser. Da må ganske enkelt biogassen få en større rolle i nysatsningen, og politikere må sette djerve mål. Slik det er nå så risikerer vi at det mest bærekraftige drivstoffet, med det største verdiskapingspotensialet, fortrenges til fordel for delvis importert drivstoff med usikker effekt på norsk verdiskaping.

Biogass kutter utslipp i ikke-kvotepliktig sektor både innen avfall, landbruk, hav- og skogbruk, transport og lager flest arbeidsplasser. Da må biogass også være med i målsetningene som nå meisles ut for biodrivstoff i Norge.

Kommentaren er skrevet av Jens Måge, Fagrådgiver i Avfall Norge – avfalls- og gjenvinningsbransjens organisasjon i Norge. Tidligere bl.a. forretningsutvikler BioWaz Group AS.

Saken ble først publisert på energiogklima.no.