Artikkel

Sats på biogass!

Prisøkningen på biodrivstoff i Norge har gjort at store aktører som Posten og Bring nå velger å gå tilbake til fossil diesel. Biodrivstoffet HVO koster nå to til tre kroner mer enn vanlig diesel, skriver Aftenposten og VG.

Ved årsskiftet ble HVO mindre tilgjengelig på grunn av nye norske krav til råstoffet palmeoljeavfall. Dermed selger drivstoffselskapene heller til land som ikke har disse kravene til sporing.

Men er løsningen på klimaproblemene å gå tilbake til fossil diesel når det allerede finnes et godt og levedyktig alternativ som ikke har opplevd den samme prisøkningen, har holdt seg stabilt i pris og har mulighet til å øke produksjonen hvis markedet er der?

– Stortingsflertallets satsing på biodrivstoff har løfterike målsetninger og gode motiver. Men både når det gjelder verdiskaping, jobbskaping og lokal utnyttelse av råvarer, er det bom. Årsaken er at de har glemt biogass, sier Jens Måge, Fagrådgiver i Avfall Norge. 

Biogass kan dekke hele 20 pst. av dagens veitransport i Norge. Satsing på biogass gir reduserte klimautslipp både innen avfall, transport og landbruk – alle næringer hvor Norge er forpliktet til å kutte 40 pst. CO2 fra 2005-nivå innen 2030. Norske biogassanlegg produserer 100 pst. klimanøytral biogass fra lokale avfallsressurser som matavfall, kloakk og husdyrgjødsel. Biogassen brukes i busser og tungtransport. Den kan også brukes i biler og ferger. Utslippene går ned globalt, og lokalt gir en gassmotor i tillegg så å si ingen NOx-utslipp, og 30 pst. reduksjon i sot og partikler sammenlignet med en dieselmotor.

I biogassanleggene produseres det i tillegg biogjødsel. Når denne erstatter kunstgjødsel bidrar det til ytterligere reduserte klimagassutslipp. Dermed blir næringsstoffer fra organisk avfall resirkulert, og god matjord bygges opp. I et perspektiv hvor vi vet at verden står overfor fosformangel er dette med å gjøre norsk matproduksjon mer bærekraftig.

– Dette er sirkulær økonomi i praksis. Ressursene tas vare på i et kretsløp. Vi skaper rett og slett store verdier fra avfallet som gir arbeidsplasser lokalt, forteller Per Wennerberg, prosjektleder i Biogass Oslofjord.

Norsk biogass produseres av avfall, og det er store avfallsstrømmer å ta av som i dag ikke utnyttes. I et ressurs- og klimaperspektiv må vi utnytte dette bedre. Avfall Norge og Biogass Oslofjord har nylig publisert en rapport om verdiskaping fra biogass på Østlandet. Tallene bør ha overføringsverdi til hele landet, og underbygger at satsing på biogass fra norske avfallsressurser kan skape 20.000 arbeidsplasser, dersom samfunnet velger å satse.

Biogass kutter utslipp i ikke-kvotepliktig sektor både innen avfall, landbruk, hav- og skogbruk, transport og lager flest arbeidsplasser. Da må biogass også være med i målsetningene som nå meisles ut for biodrivstoff i Norge.

Artikkel

Horten kommune bygger fyllestasjon for biogass

Horten kommune er først ute med å bygge fyllestasjon for biogass til kjøretøy. Dette er den første i et planlagt regionalt nett av fyllestasjoner som skal tilby biogass som drivstoff til offentlige og private lastebiler, varebiler og personbiler.

Vestfolds første public fyllestasjon ute på anbud

Horten kommune har nå lyst ut en anbudskonkurranse for leveranse av en komplett fyllestasjon for biogass. Stasjonen skal ligge på Langgrunn, tett ved RV 19 som er hovedveien fra E18 til Horten sentrum, Horten havn og fergeleiet Horten-Moss.

Anlegget skal stå klart til bruk i september 2017.

Les resten av artikkelen hos Vestfold klima- og energiforum.

Artikkel

Satsing på avansert biodrivstoff er nødvendig

Denne kommentaren ble først publisert på Energiogklima.no, og er skrevet av Jens Måge, fagrådgiver hos Avfall Norge.

Stortingsflertallets satsing på biodrivstoff har løfterike målsetninger og gode motiver. Men både når det gjelder verdiskaping, jobbskaping og lokal utnyttelse av råvarer, er det bom. Årsaken er at de har glemt biogass.

De fleste er enige om økt satsing på avansert biodrivstoff, så lenge det er bærekraftig. Biogass fra avfall er slik avansert biodrivstoff, og det er en ‘no brainer’ å satse mer på dette. Likevel møter biogassen nå utfordringer i markedet.

Biogass kan dekke 20 pst. av Norges veitransport

Biogass kan dekke hele 20 pst. av dagens veitransport i Norge. La oss starte med det som i dag er kjernen i debatten om biodrivstoff – klima- og miljøargumentene: Satsing på biogass gir reduserte klimautslipp både innen avfall, transport og landbruk – alle næringer hvor Norge er forpliktet til å kutte 40 pst. CO2 fra 2005-nivå innen 2030. Norske biogassanlegg produserer 100 pst. klimanøytral biogass fra lokale avfallsressurser som matavfall, kloakk og husdyrgjødsel. Biogassen brukes i busser og tungtransport. Den kan også brukes i biler og ferger. Utslippene går ned globalt, og lokalt gir en gassmotor i tillegg 30 pst. mindre forurensning (sot og partikler) enn en dieselmotor.

I biogassanlegget produseres det i tillegg biogjødsel. Når denne erstatter kunstgjødsel bidrar også det til reduserte klimagassutslipp. Dermed blir næringsstoffer fra organisk avfall resirkulert, og god matjord bygges opp. I et perspektiv hvor vi vet at verden står overfor fosformangel er dette med å gjøre norsk matproduksjon mer bærekraftig.

Dette er sirkulær økonomi i praksis. Ressursene tas vare på i et kretsløp. Vi skaper rett og slett store verdier fra avfallet som gir arbeidsplasser lokalt.

Biogass må velges i offentlige anbud

På tross av alle fordelene velges ikke biogass ofte nok i offentlige anskaffelser. I flere nylige bussanbud er det valgt importert hydrogenerert vegetabilsk olje – HVO, markedsført som «fornybar biodiesel med 40-90 pst. klimareduksjon» fremfor klimanøytral biogass fra avfall. Årsaken til dette kan neppe være pris, da erfaring fra Vestfold viser at biogass ble billigere for innkjøperen enn diesel-alternativet.

Regjeringens egen biogasstrategi sier det skal satses mer på biogass, og offentlige anbud skisseres som et svært viktig virkemiddel. Når flere fylkeskommuner gjennom sine kollektivselskaper ikke spesifiserer biogass i sine bussanbud, så skaper det en usikkerhet i markedet. Dette skjer selv på steder hvor det allerede er bygget eller bygges store biogassanlegg (for eksempel Oslo og Stavanger). VEAS er et av Norges største biogassanlegg som lager biogass av innbyggernes kloakk. De vurderer nå utvidelse og leveranser av biogass som drivstoff. I Budstikka 30.11. sier de at investeringen kan bli mindre lønnsom fordi det er «usikkert om de får solgt gassen lokalt,» dvs til Ruters busser i Oslo og Akershus, og kanskje etterhvert biler og ferger.

Skog og HVO som biodrivstoff

DN 6.12.16 leser vi at flere miljøorganisasjoner er bekymret for storsatsingen på biodrivstoff frem mot 2020 i statsbudsjettet for 2017. Det er lagt til grunn at mye av det avanserte drivstoffet til norske kjøretøyer vil bli laget av biprodukter fra skognæringen i Norge, Sverige eller Finland. Vi er enig i at avfall fra skog utgjør en viktig del av ressursgrunnlaget for biodrivstoff. Ifølge NMBU er brennverdien av hogstavfall (“grot”) alene på 11 TWh/år. I tillegg komme store strømmer av flis, returflis mm. Også produksjon av biogass gjennom gassifisering bør vurderes, en teknologi med høy virkningsgrad. Dette vil også styrke oppbyggingen av biogassmarkedet og gi trygghet for enda flere investeringer og nye arbeidsplasser.

Bruk av importert HVO kan være en god løsning når det kommer til utslipp, men det forutsetter at det produseres av bærekraftige råvarer og gir ønsket klimakutt. Det er ikke uten videre sikkert at det vil være tilfelle. Men når det kommer til verdiskaping og sysselsetting kan aldri importert HVO konkurrere med lokal produsert biogass. Da bør det heller ikke fortrenge biogassen fra drivstoffmarkedet.

Grønt skifte = Lokal verdiskaping

Norsk biogass produseres av avfall, og det er store avfallsstrømmer å ta av som i dag ikke utnyttes. I et ressurs- og klimaperspektiv må vi utnytte dette bedre. Avfall Norge har nylig publisert en rapport om verdiskaping fra biogass på Østlandet. Tallene bør ha overføringsverdi til hele landet, og underbygger at satsing på biogass fra norske avfallsressurser kan skape 20.000 arbeidsplasser, dersom samfunnet velger å satse.

Vi må vi ikke glemme at hovedutfordringen er å fase ut det fossile drivstoffet samtidig som vi skaper nye arbeidsplasser. Da må ganske enkelt biogassen få en større rolle i nysatsningen, og politikere må sette djerve mål. Slik det er nå så risikerer vi at det mest bærekraftige drivstoffet, med det største verdiskapingspotensialet, fortrenges til fordel for delvis importert drivstoff med usikker effekt på norsk verdiskaping.

Biogass kutter utslipp i ikke-kvotepliktig sektor både innen avfall, landbruk, hav- og skogbruk, transport og lager flest arbeidsplasser. Da må biogass også være med i målsetningene som nå meisles ut for biodrivstoff i Norge.

Artikkel

– Gassbilene er helt suverene

De ser kanskje ut som helt vanlige varebiler, men skinnet bedrar. De nye servicebilene til Teknisk drift hos Østfold fylkeskommune er nemlig tro mot fylkeskommunens klimapolitikk og går på det klimanøytrale drivstoffet biogass. Akkurat det samme som de mange røde bussene i fylket.

Tidligere har flere varebiler i fylkeskommunen gått på fossilt drivstoff, men når bilparken nå skulle byttes ut var det ikke til å komme utenom at disse skulle være fossilfrie.

– Det er politisk vedtatt at man skal handle inn miljøvennlige kjøretøy i Østfold fylkeskommune, og dette var et alternativ vi kunne gå for med tanke på rekkevidde. EL var dessverre ikke aktuelt pga lite utvalg i varebiler på dette området. Gass var derimot et godt alternativ, forteller Henning Bogstrand, økonomirådgiver eiendom i Østfold fylkeskommune.

Bilene har nå vært i drift i ca 3 måneder. Så langt har det ikke oppstått noen problemer. Bilene bruker mindre drivstoff, bråker mindre, går like bra, og de ansatte har null rekkeviddeangst. Så fornøyde er fylkeskommunen at de allerede har bestilt 3 nye biogassbiler.

– Vi skal ansette fler hos oss i teknisk drift, og har dermed bestilt tre nye biler. Så det har vært en suksess så langt. Fylkeskommunen skal gå foran som et godt eksempel, så når dette alternativet kom opp så var det udelt positivt. Det fungerer veldig bra. Jeg ser ingen forskjell i det hele tatt. Bilene fungerer akkurat som en med fossilt drivstoff, sier Bogstrand.

Fylkeskommunen er en aktiv partner i interreg-prosjektet Fossilfri2030. Som partner forplikter man seg til å bytte ut maskiner som drives av fossilt drivstoff med fossilfrie alternativer. Nå som snart alle bussene i regionen går på biogass, og Sarpsborg kommune har gått til innkjøp av Norges første elektriske renovasjonsbil, fortsetter fylkeskommunen med sine andre kjøretøy.

– Gassbilene er helt suverene. Bilen fungerer bra både på motorvei og landevei, og jeg merker egentlig ingen forskjell bortsett fra at det lukter litt når vi fyller. Fyllingen blir som å sette på gassgrillen hjemme, og det klarer jo de aller fleste. Vi er positive alle mann, så hvis dette bidrar til et bedre miljø, er vi gjerne med på det. Jeg syns det er fint at fylkeskommunen går foran som et godt eksempel. Det er alltid stas med ny bil, og når den i tillegg er miljøvennlig er det jo da ekstra stas. Bilen har den samme rekkevidden som en fossildrevet bil, og fungerer som en vanlig bil på alle mulige måter. Så dette kan jeg absolutt anbefale til andre i samme situasjon, smiler Vegard Pettersen, driftstekniker eiendom i Østfold fylkeskommune.

Se videoreportasje: 

Visste du at Østfold fylkeskommune deltar i flere satsninger for fossilfri transport? Sjekk ut nettsidene www.fossilfri2030.no og www.biogassoslofjord.no , eller søk opp prosjektene på Facebook for mer informasjon!