Biogassrapporter gir effekter!

I et nytt representantforslag fra stortingsrepresentantene Per Espen Stoknes, Else-May Botten og Espen Barth Eide blir rapporter gjennomført av Biogass Oslofjord og Biogas2020 brukt som grunnlag.

Les representantforslaget her:

Biogass fra avfall gir høy verdiskaping nå – og i fremtiden

Biogass fra avfall er et klimanøytralt avansert biodrivstoff med svært små lokale utslipp, som man kan produsere mye mer av her i landet. Men manglende forutsigbarhet i etterspørsel etter biogass er en viktig markedsbarriere som forsinker videre satsing på biogass. I 2016 kom rapporten Verdiskaping av biogass på Østlandet (Thema Consulting, Avfall Norge, Biogass Oslofjord 11/2016). Rapporten viste at biogassindustrien står for stor lokal, regional og nasjonal verdiskaping. I snitt bidrar produksjonen av biogass til en samlet verdiskaping på ca. 2 mrd. kroner per GWh produsert og en sysselsetting på 1,7 årsverk per GWh produsert.

I dag er produksjonen av biogass i Norge rundt 600 GWh, og forventes å øke til 1 TWh i 2020. Bransjeforeningene som samler produsenter (Avfall Norge) og distributører (Energigass Norge) mener at Norge realistisk sett kan og bør kunne produsere 10–12 TWh biogass basert utnyttelse av ressursene i avfall fra det urbane rom, landbruk, skogbruk og havbruk. Dette kan dekke inntil 20 prosent av all innenlands veitransport. Dette tilsvarer da et potensial på 20 000 nye og varige arbeidsplasser og 27,6 mrd. kroner/år i bidrag til BNP. I tillegg til disse tallene kommer engangseffekter fra den økonomiske aktiviteten med bygging og utvidelse av anlegg samt infrastruktur for biogass, biogjødsel og innsamling av avfall (avfallshåndtering).

Denne engangseffekten er anslått til ca. 13 800 årsverk og 14 mrd. kroner økt norsk verdiskaping ved eksempelvis bygging av 2 TWh i ny kapasitet (Thema-rapport, 2016-16, s. 30). Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kom i 2017 med sin potensialstudie for biogass hvor de anslo et potensial opp til 33 TWh inkludert produksjon av makroalger som råstoff. Biogassen er tilgjengelig nå og det kan produseres mye mer på avfallsressursene som finnes i Norge. Man kan altså minst tidoble produksjonen i Norge.

Biogass fra avfall har aller høyeste klimanytte

I 2017 kom rapporten Bærekraft og klimagassreduksjoner for norskprodusert biogass – Kunnskapsgrunnlag og anbefalinger til innkjøpere. (Carbon Limits/Thema Consulting/Fossil Free Fuels, Avfall Norge og Biogass Oslofjord 8/2017). Rapporten viser at 4 av 5 analyserte verdikjeder for norsk biogassproduksjon gir klimakutt på mer enn 90 prosent i forhold til fossile drivstoff. Analysene er gjort med rammeverket og systemgrensene i EUs bærekraftkriterier (fornybardirektivet, EU RED). Rapporten viste også at med bruk av biogjødsel fra biogassanlegget til ny matproduksjon så blir klimaeffekten mer enn 100 prosent. Og når grønn CO2 fra biogassen utnyttes for eksempel til matproduksjon i veksthus, så kan en biogass verdikjede dokumentere 150 prosent reduksjon i klimagassutslipp.

Biogass er et rent og bærekraftig drivstoff

Biogass inneholder nesten ingen partikler (PM) og har svært lave utslippsnivåer av nitrogenoksider (NOx), noe som gjør det til et ideelt drivstoff for bruk i byområder. Biogass slipper ut inntil 95 prosent mindre PM 2,5 og inntil 70 prosent mindre NOx sammenlignet med strenge europeiske utslippsstandardene for nye tungvognsbiler og lette kjøretøyer (Euro VI/ 6). Avgass fra gassmotorer for biogass er også fri for andre skadelige og kreftfremkallende forurensninger. Teknologien for å benytte både komprimert og flytende biogass er moden og krever ikke ytterligere kjemisk behandling (f.eks. Adblue-injeksjon) for å møte utslippsgrenser. Gassmotorer har derfor flere fordeler i forhold til konvensjonelle forbrenningsmotorer, som krever et kostbart og komplisert utslippsbehandlingssystem. Motorer som går på biogass har også inntil 50 prosent mindre støy enn motorer på tradisjonelle drivstoff. I tillegg skjer det en rask utvikling innen brenselsceller for metan som betyr at biogass kan benyttes i kombinasjon med elmotorer og batterier innen både veitransport, sjøfart, tog mm. Det er nylig gjort en analyse for elektrifisering av Nordlandsbanen versus bruk av biogass, som konkluderer med betydelige besparelser og fordeler med biogass.

Biogass er sirkulær bioøkonomi

Biogassproduksjon er avfallsbehandling (materialgjenvinning) og dermed en viktig del av sirkulærøkonomien. En større satsing på biogass vil bidra til at Norge innfrir EUs krav innen sirkulær økonomi og materialgjenvinning (matavfall fra husholdning og næring). Biogjødselet som produseres gjennom biogassproduksjon kan dekke det store behovet man har i Norge i dag for gjødsel i både konvensjonelt og økologisk landbruk.

Regjeringen har i sin Bioøkonomistrategi slått fast at man skal satse på bioøkonomien og tiltak som gir:

  • a) verdiskaping,

  • b) reduksjon i klimagassutslipp og

  • c) utnytter ressursene.

Tiltak som kombinerer disse 3 målene skal ifølge strategien prioriteres i myndighetenes politikkutforming.

Biogassen spiller altså i miljø, klima og verdiskapingens eliteklasse. På bakgrunn av denne kunnskapen mener forslagsstillerne at biogass nå bør sidestilles med elektrisitet og hydrogen i satsingen på et grønt skifte i transportsektoren. Bransjen påpeker at det allerede er bygd opp en industri rundt biogass og biogjødsel, men at det nå er svært viktig at etterspørselen etter kjøretøy med biogass som drivstoff1stimuleres.

1. I Sverige hvor man satser både på el og biogass, samt hydrogen, passerte antallet kjøretøy for biogass 55.000 i 2017 (personbiler, nyttekjøretøy/drosjer, busser og andre tyngre kjøretøy). 63 personbilmodeller for biogass er i salg (Miljøfordon.se). Til sammenligning er det 35 elkjøretøy i markedet. Det finnes 170 offentlig tilgjengelige fyllestasjoner og i tillegg 60 for tungtransportmarkedet. 70% av all gassomsetning til transport er fornybar biogass. Sverige har nylig innført nye kriterier for miljøbiler hvor EL, HY og BG sidestilles: De fordon som får bonus i bonus-malus klassas som “klimatbonusbil” – gasbilar, laddhybrider, rena elbilar och vätgasbilar. Definitionen av ”klimatbonusbil” måste nu ligga till grund för en ny miljöbilsdefinition

Sidestilling av biogass med elektrisitet og hydrogen i drivstoffhierarkiet

Statens fagorgan i miljøsaker, Miljødirektoratet, gir anbefalinger på valg av kjøretøyteknologi og har laget et drivstoffhierarki. Hierarkiet rangerer ulike type drivstoffteknologier og benyttes som kunnskapsgrunnlag for Difi, kommuner og andre i forbindelse med offentlige og private anskaffelser av kjøretøy og drivstoff. I eksemplene under med drivstoffhierarkier benyttes uttrykket «klimagassutslipp ved bruk». Dette kan være misvisende fordi man i en beregning av klimagassutslipp må ta med hele verdikjeden i produksjon av kjøretøyet og drivstoffet, ikke kun bruken. Elektrisitet og hydrogen er viktige energibærere, men ingen direkte energikilde slik biogass faktisk er. I tillegg ser man av pyramidene vist under at batterielektrisk og hydrogen, såkalt «0-utslippsteknologi», plasseres øverst, mens biogass kommer sammen med annet biodrivstoff under.

Les hele forslaget her.

Rapportene finner du her.

Leave a reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *