Biogass i vinden under flere av vinterens konferanser

Biogass Oslofjord har deltatt på flere av vinterens konferanser knyttet til klima- og miljøtematikk. Under samtlige av disse har biogass blitt diskutert som en sentral og bærekraftig løsning på flere utfordringer.

Biogass er et godt og tydelig eksempel på utnyttelse av ressurser i kretsløp, og betegnes ofte som sirkulærøkonomi i praksis. Biogass Oslofjord har deltatt på Enovakonferansen i Trondheim i slutten av januar, BEST-konferansen i Oslo 6. februar og NIBIO-konferansen på Hellerudsletta 13.-14. februar. Under følger et sammendrag av noe av det som ble sagt om biogass på disse samlingene. Vestfold og Greve Biogass fikk virkelig vist seg frem, som forhåpentligvis har åpnet øynene til flere regioner og kommuner for nytteverdien av biogass i lokale klimaløsninger.

Enovakonferansen samler nærmere 800 engasjerte mennesker hvert år for å diskutere Norges omstilling til lavutslippssamfunnet. Under årets utgave var klimarisiko, innovasjon og grønne investeringer sentrale temaer under hovedsesjonen. Parallelldiskusjonene disket opp med temaer om bl.a. byggenæringens rolle i å kutte utslipp og viste frem spennende løsninger fra forskjellige sektorer, som f.eks. stålindustrien og havnæringene. Muligheter for økt biogassbruk og -produksjon ble diskutert under overskriften «den store drivstoffutfordringen». En tredjedel av Norges utslipp i dag kommer fra transportsektoren. Alternativer til fossilt drivstoff er derfor vesentlig for å lykkes med en grønn omstilling. Benjamin Rød fra Vestfold klima- og energiforum snakket om biogass i dagens transportinfrastruktur og fremtidige forretningsmuligheter. Vestfold er langt fremme når det kommer til biogass. Biogassen produseres av matavfallet i regionen i tillegg til husdyrgjødsel fra bøndene. Biogassen brukes på bl.a. Hortens 50 nye biogasskjøretøy og Tønsbergs brøytebil. Bøndene benytter bioresten som fullverdig gjødsel, mens grønn CO2 fra oppgraderingsprosessen brukes til å dyrke tomater som kan kjøpes i nærbutikkene. Den sirkulære prosessen er dermed selve kjernen av biogassen. Rød oppfordret til økt bruk av biogass for å hindre overproduksjon. Avslutningsvis konstaterte han at vi må ta bedre vare på ressursene i fremtiden, og at biogass kan spille en viktig rolle sammen med andre fornybare energibærere. I tillegg ble det sluppet en gledelig nyhet fra Air Liquide Skagerak under konferansen. De skal bygge en ny fyllestasjon for flytende biogass ved Borgeskogen utenfor Stokke i Vestfold ved E18, som etter planen skal stå ferdig i mai 2019. Dette blir den andre fyllestasjonen for flytende biogass i Norge, og er et viktig grep i å gjøre fossilfrie drivstoff mer tilgjengelig for tungtransporten.

Se foredraget her:

BEST-konferansen samlet deltakere fra kommuner og fylkeskommuner i Osloregionen og stilte spørsmålet «Hvordan kan vi løse klimautfordringene i Osloregionen sammen?». Igjen sto sirkulærøkonomi frem som et sentralt tema. Det ble fremmet av flere innledere at vi må endre tankegangen om at avfall er en byrde til at det vurderes som en ressurs. Andreas Gillund fra Den magiske fabrikken holdt et energisk innlegg om biogassens rolle i å løse noen av samtidens store utfordringer. I tillegg til produksjon av biogass til fylkets kjøretøy brukes bioresten og CO2 fra produksjonen til å dyrke mat. Gillund refererte til prosessen som «gjenvinning av mat til ny mat», og er dermed et utmerket eksempel på sirkulærøkonomi i praksis. Under det 15-minutters lange foredraget ble det også tatt i bruk flere gimmicker for å tydeliggjøre budskapet om biogassens nytteverdi. Tomater ble på magisk vis tryllet frem fra søppel. I tillegg viste Gillund bilder av at han hadde byttet skilter på sin biogassbil til el-skilter for anledningen. Dette gjorde han for å fremme like fordeler for biogasskjøretøy som el-biler i bomringen i Oslo. Biogassen vurderes av flere instanser som mer miljøvennlig enn el og bør derfor gis økonomiske insentiver på lik linje, som bompengefritak og kjøring i kollektivfeltet.

Årets NIBIO-konferanserettet et kritisk blikk mot bioøkonomi, og diskuterte hvorvidt det er et miljøbidrageller miljøbedrag. Flere anerkjente foredragsholdere vurderte om et grønt skifte virkelig tar sted,eller om vi bare bruker grønn retorikk til å pynte på en økonomisk vekst som ikke er bærekraftig. I parallellsesjonene ble det presentert flere nye forskningsprosjekter og løsninger som virkelig er grønne. Ivar Sørby fra Greve Biogass snakket om bioressurser i omløp ved Den magiske fabrikken under en sesjon om ressurser i kretsløp. Han forklarte at de tar inn 70 000 tonn husdyrgjødsel fra 32 gårdsbruk og 65 000 tonn matavfall fra 1.1 mill. innbyggere i Grenland og Vestfold. Dette blandes for å optimalisere omgjøringsprosessen. Ut kommer 110 000 tonn biogjødsel i året, og 8 mill. m3 biometan som erstatter 8 mill. liter diesel. Sørby presiserte at for å få til lignende prosjekter ellers i landet trengs det politisk vilje og vilje i avfallsselskapene. Det finnes flere støtteordninger fra bl.a. Enova og Miljødirektoratet, så da gjelder det for kommunene å bruke disse til å danne lokale kretsløp for organiske avfallsressurser.

Leave a reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.