Biogass viser sirkulærøkonomi i praksis

Fra jord til mat til fornybar energi, til jord og mat igjen.

Men hva er egentlig biogass?

Organisk materiale blir brutt ned av mikroorganismer som produserer en miks av gasser - Denne gassmiksen kaller vi biogass.

Dette er historien om hvordan biogass bidrar til å løse essensielle samfunnsoppgaver, redusere menneskers belastning på miljø og klima, og samtidig skape nye grønne arbeidsplasser.

Som mange andre historier starter denne med litt magi - nemlig fotosyntesen.

Ta Oslo kommune som et eksempel

Visste du at alt matavfallet som samles inn fra Oslo-befolkningen blir til biogass?

I Oslo kommune sorteres matavfall i grønn pose, som så legges i en felles pose med blå/lilla pose og restavfall. Her er det en vanlig oppfatning at det ikke nytter å sortere. Det er feil! På Haralsrud finnes det et anlegg som sorterer posene, og alt matavfall i grønn pose sendes til Romerike Biogassanlegg!

For at dette skal skje har vi en rekke viktige mennesker som sørger for at matavfallet kommer fra deg, til sortering, til biogassanlegget, og tilbake i kretsløpet. Faktisk så går renovasjonsbilene som henter matavfallet i Oslo på biogass produsert på Romerike Biogassanlegg av matavfallet de henter – full circle!

Biogass Oslofjord

Tord Araldsen

Koordinator

tordar@afk.no

(+47) 93 20 61 56

Selma Sollihagen

Prosjektleder

selmasoll@afk.no

(+47) 40 00 80 90

Fotosyntesen er en grunnleggende prosess for livet på jorda.

Dette inkluderer mennesker, som har lært seg å optimalisere fotosyntesen for å få mest mulig mat på en effektiv måte.

Sollys, vann, næringsstoffer og CO2 fra luften er avgjørende for alt planteliv og dermed alle planteetere kjøttetere.

Planter omgjør luft og vann til karbohydrater ved hjelp av sollys. På denne måten kan vi si at alle planteprodukter og all er en form for solenergi.

Effektiviseringen har hatt store påvirkninger på samfunnet.

Det har gjort at stadig flere kan jobbe med annet enn matproduksjon. Men dette har også sine bakside. Næringsstoffene som ligger i maten blir tatt vekk fra jordbruksområder og konsentrert i byene.

Her ser vi allerede en stor svakhet med dagens system.

Fordi det er jo ingen som kjører matsvinn, matavfall og avføring tilbake for å gi næring til jordene.

Og da er eneste løsning å supplere med kunstgjødsel.

Eller er det det?

Maten distribueres til forbrukerne gjennom butikkjeder...

... og havner på middagsbordet.

Fra jord til mat til bord.

Fotosyntesen er en grunnleggende prosess for livet på jorda.

Dette inkluderer mennesker, som har lært seg å optimalisere fotosyntesen for å få mest mulig mat på en effektiv måte.

Sollys, vann, næringsstoffer og CO2 fra luften er avgjørende for alt planteliv og dermed alle planteetere kjøttetere.

Planter omgjør luft og vann til karbohydrater ved hjelp av sollys. På denne måten kan vi si at alle planteprodukter og all er en form for solenergi.

Effektiviseringen har hatt store påvirkninger på samfunnet.

Det har gjort at stadig flere kan jobbe med annet enn matproduksjon. Men dette har også sine bakside. Næringsstoffene som ligger i maten blir tatt vekk fra jordbruksområder og konsentrert i byene.

Her ser vi allerede en stor svakhet med dagens system.

Fordi det er jo ingen som kjører matsvinn, matavfall og avføring tilbake for å gi næring til jordene.

Og da er eneste løsning å supplere med kunstgjødsel.

Eller er det det?

Maten distribueres til forbrukerne gjennom butikkjeder...

... og havner på middagsbordet.

Fra jord til mat til bord.

Nå kan næringsstoffene gå én av to veier:

Mesteparten av maten gjør heldigvis nytten sin og gir oss den energien og næringen vi selv trenger for å fungere i samfunnet. Dette havner til slutt i dass.

Resten går i søpla, hvor det samles med svinn fra tidligere ledd i kjeden. Dette kan for eksempel være fra produksjon eller rett og slett mat som butikkene ikke har klart å selge før varen gikk ut på dato.

I Norge kastes det mer enn
417 000 tonn spiselig mat hvert år. Dette tilsvarer ca. 74 kg per innbygger.

Dersom maten ble spist eller kastet i en dunk for matavfall, er sjansen stor for at det til slutt havner i et biogassanlegg. Fra husholdninger gikk 76 prosent av kildesortert matavfall til biogassproduksjon i 2020.

MEN, under halvparten av matavfallet kildesorteres riktig! Det vil si at mesteparten av matavfallet havner i dunken for restavfall og går til forbrenning. Én pose matavfall er nok til at en buss kan kjøre 250 meter. Med alt matavfallet nordmenn produserer tilsvarer dette rundt 10 km buss per person per år!

Et annet godt råstoff til biogassproduksjon er husdyrgjødsel

Dette samles vanligvis opp i kummer store deler av året slik at den kan brukes som gjødsel for plantene i vekstsesongen. Ved å sende gjødselen til biogassanlegg unngår man også metanutslipp som ellers ville blitt sluppet ut gjennom naturlige prosesser i kummen.

Norge har som mål at 25 prosent av husdyrgjødselen i landet skal gå til biogassproduksjon innen 2030.

Bildeserie biogassanlegg

Men hva skjer egentlig i biogassanlegget?

Biogassanlegget

1. Forbehandling

Når alt som skal behandles er samlet opp, må det først gjennom en omfattende prosess som vi kaller «forbehandling». Denne prosessen avhenger av hvilke materialer som skal bli til biogass, men f.eks. for matavfall må vi først:

Sortere ut metall, plast og andre uønskede materialer
Tilsette vann slik at det blir en pumpbar «slurry»
Varme opp avfallet for å drepe eventuelle patogener

OBS! Matavfall og avløpsslam behandles ofte i ulike anlegg. Dette er fordi matavfall anses som et «renere» produkt enn avløpsslam, og har flere bruksområder dersom de ikke blandes.

Biogassanlegget

2. Råtnetank

Den forbehandlede «slurryen» pumpes inn i råtnetanken hvor biogassproduksjonen skjer. Her foregår det en biologisk prosess som likner den i magen til ei ku: organisk materiale blir brutt ned av mikroorganismer som produserer en miks av gasser som hovedsakelig består av metan og CO2. Denne gassmiksen kaller vi biogass.

Biogassanlegget

3. Oppgradering

Dersom anlegget produserer drivstoff føres biogassen videre inn i et «oppgraderingsanlegg». Her skilles metan fra CO2 slik at man får to rene gassfraksjoner som vi kaller «biometan» og «bio-CO2». Bio-CO2 kan erstatte fossil CO2 f.eks. til å produsere kullsyre og tørris eller i drivhus.

Enn så lenge det ikke er et marked for disse produktene eller karbonfangst, slippes bioCO2’en ofte ut til atmosfæren. Biometanen erstatter naturgass og kan lagres i enten komprimert eller flytende form.

Flytende biogass er betydelig dyrere å produsere, men krever under halvparten av volumet til komprimert biogass. Dette betyr at flytende gass er mer effektivt å transportere, og kjøretøy på flytende biogass kan kjøre omtrent dobbelt så langt som kjøretøy på komprimert gass.

Biogassanlegget

4. Lagertank biogjødsel

Det organiske materialet som ikke blir omdannet til gasser, blir værende i det vi kaller «biorest» eller «biogjødsel». Dette inkluderer alle næringsstoffene som nå er gjort mer tilgjengelig for planter etter at bakteriene har gjort jobben sin. Biogjødsel av matavfall egner seg som et svært godt gjødselprodukt som inneholder en stor
andel av den næringen som ny matproduksjon trenger.

Til tross for at omtrent halvparten av karbonet er tatt ut gjennom biogassprosessen, inneholder biogjødsel store mengder stabil karbon som er med på å bygge opp karbonlagret i jorden den tilføres.
Biogassanlegg plikter til å kvalitetssikre biogjødselen før den sendes til landbruket med tanke på innhold av tungmetaller og plast.

Biogassanlegget

5. Transport

Til slutt transporteres alle produktene, det vil si biogjødsel, biometan og eventuelt bioCO2, til sine kundegrupper.

Og så var det dette med sirkulærøkonomi og at vi skal tilbake der vi startet

Maten har allerede gjort nytten sin to ganger, først som mat og restene til å produsere bærekraftig drivstoff. Nå skal den bli til ny mat!

Det er ingen tvil om at biogass er gunstig for miljø og klima samtidig som det utnytter lokale ressurser og gir lokal verdiskaping.

Men en må tenke seg godt om når vi snakker om sirkulære verdikjeder hvor alle ledd påvirker hverandre. Dette er spesielt viktig når det gjelder kvaliteten på maten vår. Derfor må vi må være oppmerksomme på hva vi har puttet inn i biogassanlegget. Shit in, shit out.

Så, hvordan blir plantene påvirket av medisiner og hormoner som mennesker har spist og havner i slambasert biogjødsel?

Hva med plast og andre forurensende materialer som kan følge med matavfallet fra emballasje og plastposer?

Skal vi satse på at en mer opplyst befolkning og «grønne» kommersielle aktører klarer å kildesortere avfallet selv, eller skal vi bruke millioner på å utvikle og investere i industrielle anlegg som gjør det for dem?

Denne type problemstillinger kommer vi til å se mer av etter hvert som en stadig større andel av økonomien vår ser etter sirkulære løsninger. Biogassanleggene i Norge i dag er ikke alltid perfekte, men i det minste betydelig bedre enn mange av alternativene når det gjelder ressursutnyttelse.

Bred verdikjede

Landbruket spiller en stor rolle i biogassens verdikjede. Maten som produseres blir til matavfall, som blir til biogass. Et godt samarbeid og koordinasjon med landbruket er derfor essensielt.

Produksjon av biogass skjer i dedikerte anlegg. Matavfallet kjøres hit, der det samles opp og kjøres gjennom prosessen.

Store deler av transportesektoren har potensialet for å ta i bruk biogass som drivstoff. Per i dag brukes biogass mest i busser, næringstransport og lastebiler.

Biogass kan også tas i bruk på andre områder, blant annet til oppvarming og bruk i hjemmet. I tillegg kan restproduktene tas i bruk på flere områder, som gjødsling.

Illustrasjon av en fyllestasjon for biogass

Nøkkeltall

I 2020 ble det produsert i underkant av 1 TWh biogass. Dette er nok energi til å drifte 2 tusen tunge kjøretøy på biogass og tilsvarer rundt 265 tusen tonn CO2-ekvivalenter.
Med teknologiutvikling ser flere aktører i bransjen for seg et potensiale for biogassproduksjon på nærmere 10 TWh.
10 TWh biogass tilsvarer et utslippskutt tilsvarende 5-10 % av Norges utslipp i 2020. Den høyere delen av intervallet forutsetter at biogass bidrar til å kutte metan- og lystgassutslipp fra landbrukssektoren og øker lagring av karbon i jord.
Nesten 80 % av alt avløpsslammet som blir samlet inn i Norge brukes på jordbruksarealer eller går til jordprodusenter. Til sammenligning ligger europeiske land i snitt på 50 % med store variasjoner mellom land.

Biogass viser sirkulærøkonomi i praksis Fra jord til mat til fornybar energi, til jord og mat igjen.

Men hva er egentlig biogass? Organisk materiale blir brutt ned av mikroorganismer som produserer en miks av gasser - Denne gassmiksen kaller vi biogass.

Dette er historien om hvordan biogass bidrar til å løse essensielle samfunnsoppgaver, redusere menneskers belastning på miljø og klima, og samtidig skape nye grønne arbeidsplasser.

Som mange andre historier starter denne med litt magi - nemlig fotosyntesen.

Ta Oslo kommune som et eksempel

Biogass Oslofjord

Tord Araldsen

Koordinator

Selma Sollihagen

Prosjektleder

Fotosyntesen er en grunnleggende prosess for livet på jorda.

Sollys, vann, næringsstoffer og CO2 fra luften er avgjørende for alt planteliv og dermed alle planteetere kjøttetere.

Effektiviseringen har hatt store påvirkninger på samfunnet.

Her ser vi allerede en stor svakhet med dagens system.

Og da er eneste løsning å supplere med kunstgjødsel.

Eller er det det?

Maten distribueres til forbrukerne gjennom butikkjeder...

... og havner på middagsbordet.

Fra jord til mat til bord.

Fotosyntesen er en grunnleggende prosess for livet på jorda.

Sollys, vann, næringsstoffer og CO2 fra luften er avgjørende for alt planteliv og dermed alle planteetere kjøttetere.

Effektiviseringen har hatt store påvirkninger på samfunnet.

Her ser vi allerede en stor svakhet med dagens system.

Og da er eneste løsning å supplere med kunstgjødsel.

Eller er det det?

Maten distribueres til forbrukerne gjennom butikkjeder...

... og havner på middagsbordet.

Fra jord til mat til bord.

Nå kan næringsstoffene gå én av to veier:

Et annet godt råstoff til biogassproduksjon er husdyrgjødsel

Bildeserie biogassanlegg

Men hva skjer egentlig i biogassanlegget?

Biogassanlegget

1. Forbehandling

Biogassanlegget

2. Råtnetank

Biogassanlegget

3. Oppgradering

Biogassanlegget

4. Lagertank biogjødsel

Biogassanlegget

5. Transport

Og så var det dette med sirkulærøkonomi og at vi skal tilbake der vi startet

Det er ingen tvil om at biogass er gunstig for miljø og klima samtidig som det utnytter lokale ressurser og gir lokal verdiskaping.

Bred verdikjede

Nøkkeltall

Biogass viser sirkulærøkonomi i praksis

Fra jord til mat til fornybar energi, til jord og mat igjen.

Men hva er egentlig biogass?

Organisk materiale blir brutt ned av mikroorganismer som produserer en miks av gasser - Denne gassmiksen kaller vi biogass.