Om biogass

Biogass dannes når organisk materiale brytes ned av mikroorganismer uten tilgang på oksygen (luft). Dette kalles anaerob nedbryting. I naturen blir biogass dannet i myrer og andre våtmarksområder når døde planter og dyr nedbrytes. Man kan også produsere biogass ved en kontrollert nedbrytningsprosess (utråtning) av organisk avfall i et biogassanlegg.

I prinsippet kan alle typer organisk avfall utråtnes i en biogassreaktor, men noen typer avfall (som inneholder mye fett, proteiner og karbohydrater) avgir mer gass. Det organiske avfallet som skal utråtnes forbehandles slik at man får et substrat (bearbeidet “brun suppe”) som bakteriene greier å bryte ned (en nærmere oversikt over den bakterielle nedbrytingen finnes her). Forbehandling innebærer blant annet utsortering av uorganiske segmenter i avfallet (særlig organisk husholdningsavfall kan inneholde plastrester, metall, grus etc), og oppmaling av avfallet. Etter forbehandlingen blir substratet pumpet over i en lufttett råtnetank, der selve nedbrytingen skjer og biogassen oppstår. Dette kan ta 14-30 dager, avhengig av substrat og type biogassanlegg (industrielt eller gårdsanlegg). Biogassen samles i toppen av tanken, og tappes av etter hvert.

Det er flere fordeler med å behandle organisk avfall i et biogassanlegg. Biogassen består av ca 60 % metan (kjemisk formel CH4), som også er hovedbestanddelen i fossil naturgass. Biogass er en fleksibel energibærer som kan brukes til oppvarming, el.produksjon, kuldeproduksjon og matlaging. Biogass egner seg godt å legges i rør og kan dermed transporteres over lengre avstander. Bruker man biogassen som drivstoff, erstatter man tilsvarende mengde fossilt brensel (bensin, diesel), og får således en klimagevinst, i tillegg til at man kun får utslipp av vanndamp og CO2. Forbrenningsmotorer kan enkelt ombygges til å gå på både gass og bensin/diesel, og det fins også egne gassmotorer som kun går på gass. Energipotensialet for biogass i Norge er ca 5 TWh, for Østfold 120 GWh.

Ved å brenne metan får man (foruten energi) ut vanndamp og CO2, og dette er med på å redusere den globale oppvarmingen. Metan bidrar nemlig til ca 21 ganger mer oppvarming av atmosfæren enn CO2. Matavfall blir i dag behandlet ved kompostering eller forbrenning, og man unngår metanutslipp. Klimautslipp fra gjødselkjellere er derimot en stor utfordring som kan løses ved å behandle husdyrgjødsla i et biogassanlegg. I tillegg til klimagevinsten, kan man også unngå tap av næringsstoffet nitrogen (man unngår ammoniakk-tap, NH3). Det er mulig å blande ulike organiske avfallsfraksjoner og samråtne disse for å få et høyere biogassutbytte.

Restproduktet (biorest, også kalt biogjødsel) etter utråtning er rikt på næringsstoffer, og bioresten kan føres tilbake til landbruket, slik at næringsstoffene holdes i kretsløpet. Ved å erstatte kunstgjødsel (som er energikrevende å produsere) med biorest, kan man også få en klimagevinst.

Se hvordan kretsløpet fungerer her.