Aktuelle rapporter – Transport

Aktuelle rapporter – Transport

← All Topics

I denne studien er det kartlagt en rekke aktører som tilbyr ombygging av tyngre kjøretøy og anleggsmaskiner. Mange av biogasskjøretøyene i Norge i dag er rene gasskjøretøy som kommer ferdig bygget fra produsent, og det lille som finnes av tilpasning til gasskjøretøy i Norge er hovedsakelig innrettet mot personbilsegmentet for LPG og bio-LPG. I Europa og på verdensbasis derimot, er et bredere tilbud for tilpasning til biogass og det finnes aktører som bygger om eller tilbyr gasskjøretøy i de fleste transportsegmentene. Det er likevel en del anleggsmaskiner og en rekke mindre maskiner som det ikke finnes mange biogassløsninger for. Noe av dette skyldes den pågående elektrifiseringen, men også fordi mindre kjøretøy har plassmangel som gir utfordringer med hensyn til plassering av de relativt store gasstankene for CBG eller LBG.

 

Plassmangel er ikke et problem på de fleste større maskiner, med unntak av hjullastere og gravemaskiner. En annen utfordring for anleggsmaskiner, spesielt de som brukes på semi-permanente eller kontinuerlig bevegelige anleggsplasser er tilgangen på CBG/LBG. En mulig løsning for å øke CBG/LBG tilgjengeligheten til semi-permanente anleggsplasser er mobile fyllestasjoner, men for CBG vil det medføre en eksplosjonsfare og at en tung konstruksjon må transporteres. LBG som lagringsform kan eliminere eksplosjonsfaren og samtidig føre til mer effektiv transport av drivstoffet.


Til nå har biogass primært hatt en rolle innenfor kollektivtransport og renovasjon. Nå har tungtransporten fått kjøretøyteknologi som gjør at biogass også her kan bidra til reduksjon av klimagassutslipp. Blant barrierene mot økt bruk av biogass er høyere totale investerings- og driftskostnader enn tilsvarende dieselkjøretøy. Justering av bompengesatsen for biogasskjøretøy blir av mange trukket fram som et viktig tiltak for å gjøre biogass konkurransedyktig for tungtransport. I dag oppnår ikke biogass avgiftslette- eller fritak i bomringer.

 

Det finnes en rekke insentiver for å fremme innkjøp og bruk av fornybare kjøretøy i Norge. Denne rapporten gjennomgår dagens insentiver og virkemidler for bruk av biogass i transportsektoren, med særlig fokus på reduserte bompengesatser for biogasskjøretøy. Det er vist til avgiftslegging på naturgass samt erfaringer med økonomiske insentiver og andre virkemidler fra Sverige.

 

For å måle effekten av reduserte bompengesatser for biogassdrevne kjøretøy er det gjort en analyse av hvordan et bompengefritak vil kunne slå inn på kjøretøyparken. Effektene av tiltaket er fremstilt i en framskriving for antall varebiler (< 3,5 tonn) og lastebiler (>3,5 tonn) i Oslo og Bærum fordelt på ulike energibærere. Framskrivingen er basert på TØIs framskriving av «ultralavutsluppsbanen» som blant annet tar utgangspunkt i at samtlige nye varebiler og halvparten av alle nye lastebiler skal være enten batterielektriske eller hydrogendrevne (eller biogassdrevne? Rambøll anm.) fra 2030.

 

Hvordan en modell for reduserte bompengesatser for biogassdrevne kjøretøy skal utformes, herunder potensielle barrierer mot en slik innføring, er blitt vurdert og viser at naturgassens rolle, som tidligere i stor grad har vært en viktig back-up for biogass, kan føre til utfordringer. Utfordringene blir belyst og potensielle løsninger blir foreslått.

Biogass Oslofjord fikk innvilget Klimasatsmidler fra Miljødirektoratet i 2018 for å gjennomføre en forstudie med mål om å kartlegge muligheter og behov for en nasjonal biogassinfrastruktur. Rapporten retter fokus mot landtransporten, og viser både eksisterende infrastruktur og peker ut potensielle plasseringer for nye fyllestasjoner. Målet er å etterkomme ønsker fra bransjen og kommuner om å legge føringer for en nasjonal strategi for biogassinfrastrukturen. En helhetlig infrastruktur for biogass kan føre til økt bruk ved at biogass blir mer tilgjengelig. Dette kan bidra til at flere kommuner, foretak og enkeltpersoner velger klimavennlige kjøretøy, som igjen medvirker til omstillingen av lavutslippssamfunnet.


Energigjenvinningsetaten (EGE) har som mål at all transport til og fra egne anlegg skal være klimanøytral på sikt. I den forbindelse har EGE gjennomført en teknisk markedsanalyse av tilgjengelig teknologi for klimanøytral tungtransport av avfall. Med klimanøytral tungtransport menes i denne sammenheng kjøretøyteknologier som har lavest mulig klimapåvirkning sett i et livsløpsperspektiv. Studien er avgrenset til en vurdering av følgende teknologier inklusive ulike grader av hybridløsninger: Gassmotorer som er tilpasset bruk av flytende biogass, helelektrisk fremdrift, hydrogen brenselceller.

Denne studien kartlegger hvilke muligheter som finnes for energieffektiv og klimavennlig hurtiggående passasjerbåtdrift i Norge. Utgangspunktet er det som i industrien generelt anses kommersielt tilgjengelig teknologi, samt et utvalg av nye teknologier som står på terskelen til å kunne anses kommersialisert.

 

Studien omfatter hurtiggående (+20 knop) passasjerbåter i størrelse 50 til 300 passasjerer operert på typiske ruter langs kysten.


Rapporten retter seg mot politikere og ansatte som jobber for at sin kommune skal kunne tilby innbyggerne biogass som en viktig delløsning for å nå klimamålene. Fordelene med biogass er mange og i den store sammenhengen er biogass et opplagt valg. Dessverre finnes det mange «om» og «men» og «hvordan» rundt det å tilby biogass i kommunene og det finnes ingen ferdig mal. Forutsetningen er ulike i hver enkelt kommune og den politiske viljen spiller en stor rolle.

I denne rapporten gir man eksempler på hvordan man i flere kommuner, med totalt forskjellige forutsetninger, har etablert fyllestasjoner for biogass på en måte som er verdt å ta lærdom fra.


Studien dekker hele verdikjeden for biogass i Norge, og trekker frem drivere og barrierer for dens utvikling mot 2030. Flere tidligere studier har analysert tilgang på råvarer og teknologimuligheter, og har avdekket et stort potensiale for produksjon av biogass i Norge. Denne rapporten bygger videre på disse studiene og setter dem i sammenheng med utfordringer og muligheter på etterspørselssiden. Her trekkes det også på internasjonale erfaringer. Flere land som produserer og bruker biogass har allerede en infrastruktur for naturgass, som gjør det lettere for dem. Norge har ikke utviklet tradisjonell infrastruktur for gassbruk, men har en del distribusjon av flytende gass (LNG) på bil til forbrukere innen industri og skipsbunkring. Her vil det være synergier med biogass.


I dette casestudiet er alle kollektivselskapene i Oslofjordområdet kontaktet for å få innsyn i deres erfaringer knyttet til bussdrift på biogass. Kollektivselskapene har det overordnede ansvaret for planlegging og markedsføring av kollektivtrafikken, mens operatørene er ansvarlige for driften av bussene. Det er store variasjoner i kollektivselskapenes satsing på biogass. Buskerud er det eneste fylket som per i dag ikke har busser som går på biogass. De har heller ikke planer om det før muligens i nye anbudsrunder fra 2022. De andre kollektivselskapene ser på økt bruk av biogass som svært sannsynlig. Når infrastrukturen allerede er etablert vil biogass kunne konkurrere på et bedre grunnlag ved framtidige konkurranser.

 

I konkurranseprosessene er det kollektivselskapene som utarbeider og stiller krav til blant annet ulike miljøkriterier. For at kollektivselskapet skal kunne ta slike avgjørelser er de avhengige av politisk støtte. I alle fylkene der biogass er politisk vedtatt bygger dette på faglige og veloverveide begrunnelser, som inkluderer eksterne rapporter og notater brukt for økt kunnskapsgrunnlag før beslutning. Operatørene konkurrerer deretter om å komme med det beste tilbudet i forhold til de kriteriene som er stilt i anbudet. Hvordan ulike kriterier vektes varierer. Miljø har tidligere blitt vektet veldig lite, men det er en tendens til at miljøaspektet stadig vektes tyngre eller er et fastsatt krav. Politiske vedtak er helt avgjørende i denne prosessen for å sørge for at miljø blir et viktigere kriterie.


Studien undersøker hvilke fossilfrie løsninger som er tilgjengelige på markedet. Se ny søkbar og digital versjon her.