Aktuelle rapporter – Produksjon

Aktuelle rapporter – Produksjon

← All Topics

Biogass Oslofjord ønsker å legge til rette for mer biogass. Det beste tiltaket er mer bruk av biogass som drivstoff til tungtransport, kollektivtrafikk og skip. Mer bruk vil motivere mer produksjon. De beste kildene for biogassproduksjon er “fanget metan”, bruk av metan som ellers vil gi høye klimagassutslipp. Her er husdyrgjødsel og matavfall gode eksempler. Slam og avfall fra fiskeoppdrett kan unngå å bli et avfallsproblem ved å benyttes til biogassproduksjon, og det samme kan selvdød fisk fra oppdrett. Selv om det meste av fiskeoppdrett i Norge foregår i sjø, er det en økning av landbaserte oppdrettsanlegg, særlig for smolt (opp til 0,5 kg) og post-smolt (0,5-1 kg). Dette gjør det enklere å samle avfall og slam, og det kan muliggjøre etablering av flere anlegg som har en mer passende beliggenhet for transport til biogassanlegg.

 

I dette forprosjektet har vi fått to underlagsrapporter til kunnskapsinnhenting: Nofima har levert en rapport om smolt aktivitet i dag og indikasjoner om fremtidig vekst. G2R har levert en rapport om prosessen med innsamling av avfall, logistikk og leveranser.

 

Våre analyser viser at i tillegg til en betydelig vekst i oppdrettsnæringen generelt, vil andelen smolt på land øke. Dermed øker potensialet for bruk av slam fra smolt til biogassproduksjon mye, og kan gi mer enn 300 MWh biogass, som igjen vil kunne kutte CO2-utslipp fra tungtransport i Norge med ca 170 000 t.


Noen biogassanlegg er for små til å ha eget oppgraderingsanlegg for å produsere kjøretøykvalitet biom- etan (>97% CH4). Flere avløpsrenseanlegg i Østfold, Vestfold og Telemark er i denne kategorien. Problemstillingen som vurderes i denne rapporten, er om det er teknisk mulig å transportere rå biogass som ikke er oppgradert i komprimert tilstand på gassflasker. Konklusjonen er at det er mulig, under visse forutsetninger:

 

–  Man må operere i det trykk- og temperaturområdet hvor gassene går direkte over til superkritisk væske. Gassen må inneholde så lite vanndamp at det ikke kondenseres ut vann. Mengden akseptabel vanndamp er avhengig av trykk og temperatur

–  Man må benytte flasker laget av komposittmateriale fordi CO2 er korrosivt på stålflasker. Kompo- sittflasker er i dag i bruk for transport av oppgradert gass.

 

Eksempelvis kan rå biogass med mer enn 42 % metan, og dermed CO2 er 58% eller lavere, komprimeres dersom temperaturen er over -3 ̊C.


Høsten 2015 gjennomførte Biomil en forstudie som skulle vurdere grunnlag for etablering av et biogassanlegg for behandling av matavfall og jordbruksavfall i Lier i Buskerud kommune (Tamm et al 2015). Konklusjonen var at en slik etablering kunne være lønnsom. Etter det, har forutsetningene endret seg både med hensyn på marked for råvarer og rammebetingelser for avsetning av biogass. Lier kommune ønsket derfor en vurdering av om bortfall av matavfall som substrat kan erstattes med husdyrgjødsel fra Buskerud. Spesielt aktuelt kan være bruk av hestegjødsel, som i dag er tilgjengelig i Lier. Oppdraget er utført av Hjellnes Consult, i samarbeid med Re Bioconsult.


Verdikjeder​ ​for​ ​biogass​ ​bidrar​ ​til​ ​å​ ​redusere​ ​avfallsproblemer​ ​og​ ​bedre​ ​ressursutnyttelsen​ ​i samfunnet,​ ​og​ ​er​ ​gode​ ​eksempler​ ​på​ ​sirkulær​ ​økonomi​ ​i​ ​praksis.​ ​I​ ​tillegg​ ​er​ ​dette​ ​en​ ​løsning som​ ​gir​ ​reduksjon​ ​i​ ​klimagassutslipp​ ​innen​ ​landbruk​ ​og​ ​transport​ ​samt​ ​avfall (ikke-kvotepliktig​ ​sektor).​ ​Dernest​ ​gir​ ​oppbygging​ ​av​ ​verdikjeder​ ​for​ ​biogass​ ​og​ ​biogjødsel positive​ ​virkninger​ ​for​ ​regional​ ​verdiskaping​ ​og​ ​sysselsetting.

 

Bærekraftsbegrepet​ ​favner​ ​bredt,​ ​og​ ​kan​ ​tolkes​ ​på​ ​ulike​ ​måter​ ​og​ ​gis​ ​endret​ ​innhold​ ​over tid.​ ​Denne​ ​rapporten​ ​tar​ ​for​ ​seg​ ​EUs​ ​bærekraftskriterier​ ​for​ ​biodrivstoff​ ​og​ ​analyserer​ ​norsk biogass​ ​med​ ​det​ ​omfattende​ ​regelverket​ ​og​ ​rammeverket​ ​som​ ​er​ ​utviklet​ ​i​ ​EU​ ​for​ ​å​ ​fremme bærekraft​ ​for​ ​biodrivstoff.

 

Produktforskriften​ ​inneholder​ ​krav​ ​til​ ​at​ ​områder​ ​som​ ​er​ ​viktig​ ​for​ ​biodiversitet​ ​og​ ​områder som​ ​lagrer​ ​mye​ ​karbon​ ​ikke​ ​kan​ ​brukes​ ​til​ ​produksjon​ ​av​ ​bærekraftig​ ​biodrivstoff.​ ​I​ ​tillegg stilles​ ​det​ ​krav​ ​til​ ​reduksjon​ ​av​ ​klimagassutslipp​ ​(klimanytte)​ ​beregnet​ ​etter​ ​egen​ ​metodikk.

 

Rapporten​ ​inneholder​ ​en​ ​vurdering​ ​av​ ​bærekraft​ ​og​ ​klimanytte​ ​for​ ​norskprodusert​ ​biogass​ ​i forhold​ ​til​ ​Eus​ ​bærekraftskriterier,​ ​samt​ ​en​ ​vurdering​ ​av​ ​dagens​ ​innkjøpsregelverk​ ​og praksis​ ​med​ ​anbefalinger​ ​til​ ​hvordan​ ​innkjøpere​ ​bør​ ​stille​ ​krav​ ​og​ ​vekte​ ​klimanytte​ ​og annen​ ​miljøytelse​ ​ved​ ​anskaffelser.


Næringsavfall utgjør en betydelig del av det totale organiske avfallet. Tall fra Østfoldforskning anslår at industriavfall kan stå for betydelige 23 % av råstoffpotensiale for biogassproduksjon (Raadal et al. 2008). Dette avfallet er gjerne av høyere kvalitet enn husholdningsavfall, og det er også ofte tilgjengelig i større mengder på ett sted. Det kan gjøre logistikk og innsamling mindre ressurskrevende.

 

Kartlegging av denne typen avfall er kompleks. Presise tall for avfallsmengder er vanskelig å få fram, da det er mange aktører og ingen overordnet kontroll av slikt avfall. I tillegg ønsker ikke alle bedrifter å oppgi data om hvilke typer avfall og hvor store mengder de har. En oversikt over totalt tilgjengelig mengde næringsavfall vil ikke presenteres i denne rapporten, da det ikke har vært mulig å få fram detaljerte nok data innenfor ressursrammen til dette prosjektet. Derimot beskrives ulike typer næringsavfall som kan ha et potensiale for å utnyttes til biogassproduksjon og avfallets tilgjengelighet.

 

Sektorene som er kartlagt er slakterier, bakerier, bryggerier, ferdigmatprodusenter, meierier, dagligvarebutikker, hoteller/serveringssteder, grønnsakspakkerier og grønnsaksprodusenter. Kartleggingen er begrenset til Oslofjordområdet som her er definert som de seks fylkene Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud, Telemark og Vestfold. Til tross for at det finnes en rekke anslag på tilgjengelig organisk næringsavfall er det gjort få faktiske undersøkelser og veiinger. Dataene som brukes er ofte forholdsvis gamle og brukes om og om igjen. Dette kan føre til at verdiene som brukes i dag ikke stemmer med faktisk mengde avfall.

 

Informasjonen som presenteres i denne rapporten er hentet inn gjennom møter, telefonsamtaler og e-post med kontaktpersoner fra ulike bedrifter som produserer betydelige mengder organisk næringsavfall. Hvilken grad av detaljer som er oppgitt varierer fra bedrift til bedrift både på grunn av datagrunnlaget de har tilgjengelig og i noen tilfeller hvor mye informasjon de er ville til å opplyse om.


Rapporten er en kort introduksjon til et voksende marked for samarbeid mellom biogassprodusenter og brukere av flytende biometan. Miljø‐ og klimamessige utfordringer og reguleringer (klimagassutslipp og utslipp av SOx og NOx fra maritim transport) ligger til grunn for denne nye forretningsmuligheten.

 

Flytende naturgass fremstilles og selges i stor skala på et voksende marked. Derimot er flytende biometan av grunnleggende årsaker av en langt mer småskala og lokal produksjon til sammenligning, noe som utfordrer den tekniske og økonomiske lønnsomheten av små anlegg. I et forslag til nytt EU direktiv om energi til transport kan maritim transport få innblandingsincitamenter fra og med 2021, noe som vil øke verdien av flytende biometan signifikant i et større marked.

 

En rekke selskap har prototyper eller enkelte anlegg for flytegjøring av biometan er i drift, og denne rapporten gir en oversikt over teknologiene og noen av de miljømessige, tekniske, økonomiske og sosiale aspektene som må tas hensyn til for å realisere en bærekraftig verdikjede for flytende biometan. Rapporten har hatt fokus på maritim transport, eksempelvis ferger, men flytende biometan kan også benyttes i tungtransport og på tog.


Co-digestion of straw, particularly in the form of straw pellets, with food waste, resulted in synergistic effects. The substrate mixture resulted in a higher methane production from food waste compared to when food waste was mono-digested. The effect was seen both at thermophilic and mesophilic conditions and at average and high ammonia levels. The addition of straw did not affect the retention time.