Aktører

Husdyrgjødsel, landbruksavfall

Aktuelle leverandører av husdyrgjødsel er først og fremst gårdsbruk med storfe/melkekyr, gris og fjørfe, da disse gjerne har store volum gjødsel. Gårdsbruk med hesteoppdrett kan også være aktuelt. Landbruksavfall kan være rester av potetplanter, kapp fra kornproduksjon, gress/høy som ikke kan brukes til dyrefor, samt annet overskudd av organisk materiale. Av de 5 TWh biogass som potensielt kan utnyttes i Norge, er ca 50% bereknet å komme direkte fra landbruket.

Tomb videregående skole bruker per i dag husdyrgjødsel  fra eget gårdsbruk til å produsere biogass.  Det mottar i tillegg en mindre andel eksternt matavfallssubstrat. Biogassen brukes til varmeproduksjon (ca 600 MWh/år) for oppvarming av skolens internat og driftsbygninger.

FREVAR KF (Fredrikstad vann- avløps- og renovasjonsforetak) [LINK! http://www.frevar.no/] hatt biogassanlegg basert på egen slamproduksjon i mange år. De senere årene har det blitt tilsatt eksternt våtorganisk avfall fra husholdninger og næringsmiddelindustri mm.  I 2013 ble anlegget utvidet med en ny produksjonslinje, og med nytt og større oppgraderingsanlegg for rågassen til drivstoffkvalitet.

Våtorganisk avfall, husholdninger

Det kastes totalt nær 30.000 tonn matavfall fra private husholdninger i Østfold hvert år, og dette har et teoretisk energiinnhold på ca 39 GWh. Våtorganisk husholdningsavfall samles inn gjennom kildesorteringsordninger i bare noen kommuner i fylket.

Per 31.12.2013 er det bare husholdninger under Indre Østfold Renovasjon ( bestående av de 7 kommunene Hobøl, Spydeberg, Askim, Skiptvet, Eidsberg, Marker og Trøgstad), foruten Halden kommune, som sorterer ut matavfall fra husholdninger. Det samles inn ca. 3500 tonn matavfall totalt fra disse. Indre Østfold Renovasjon IKS leverer pr dato til biogassanlegget ved FREVAR KF. Halden leverer til biogassanlegg i Sverige. For de øvrige kommunene går matavfallet fra private husholdninger til forbrenning sammen med restavfallet. Storhusholdninger (restauranter, sykehjem og andre institusjoner) leverer noe organisk avfall til behandling (kompostering).

I praksis vil man ikke kunne utnytte alt matavfallet til biogass, da det er lite realistisk å samle inn 100% gjennom kildesortering. Noe matavfall vil dessuten gå bort i forbehandlingsprosessen.

Våtorganisk avfall, næringsmiddelindustri

Hele 4000 jobber i næringsmiddelindustrien i Østfold, dette tilsvarer 8% av arbeidsstokken innen denne næringen i Norge. Av disse er 1600 tilknyttet kjøttproduksjon ( i hovedsak Nortura).  Blant de større aktørene i Østfold finner man blant annet Stabburet og Mills.

Avfall aktuelt for biogassproduksjon kan være feilproduserte varer, overskuddsproduksjon, utgåtte varer etc. Ettersom det er fri konkurranse om næringsavfallet er det utfordrende å registrere hvor mye næringsavfall som produseres i Østfold og hvor det blir behandlet.

Slakteriavfall

Nortura er et sameie bestående av 17500 bønder, og produserer blant annet kjøtt under merkevarene Gilde og Prior. Nortura hadde i 2011 mer enn 1150 årsverk i Østfold. Bare i Nortura Rakkestad var det da ca. 12.000 tonn avfall som kunne brukes i biogassproduksjon. Potensialet her er stort.

Nortura hadde i 2011 disse 4 produksjonsstedene i Østfold:

  • Norilia BA har sine hudlager i Fredrikstad.
  • Nortura Rakkestad slakter kylling, kalkun og and, skjærer kylling og and og driver eggpakking.
  • Nortura Hærland ligger i Eidsberg kommune. De foredler det aller meste av kylling og kalkun merket Prior. Bedriften sysselsatte mer enn 400 årsverk og bearbeidet ca. 30 000 000 kg råvare i 2010 (noe usikkert hvor mye biogassanvendbart avfall det her genereres).
  • Nortura Sarpsborg slakter og skjærer gris, og er Norturas og Norges største påleggsfabrikk.

Nortura omstrukturerer for tiden (2013-2014) sine produksjonsanlegg, noe som medfører sterk øket virksomhet ved Hærland, og sterkt redusert virksomhet ved Rakkestad.

Slam fra kloakkrenseanlegg

Det er 24 kloakkrenseanlegg i Østfold, se her for oversikt. Det er 5 av disse (2013) som har utråtningsanlegg for sitt slam. Det er Bodal renseanlegg i Rakkestad, Mysen renseanlegg i Eidsberg, Alvim renseanlegg i Sarpsborg, Fuglevik renseanlegg i Rygge (Movar) og Øra renseanlegg i Fredrikstad (FREVAR). Alle unntatt Øra benytter den produserte biogassen internt til oppvarming eller/og elektrisitet. Øra renseanlegg produserer biogass av slam tilsatt noe matavfall, og hadde i 2010 en produksjon på ca. 1,72 mill. Nm3 (Normalkubikkmeter). Av denne mengden rågass ble opptil ca. 0,4 mill. Nm3 levert som oppgradert drivstoffkvalitet gjennom Fredrikstad Biogass AS.

Forbehandling, hygienisering

Det er per i dag kun ett forbehandlingsanlegg i Østfold for matavfall fra husholdninger og næringsmiddelindustri. Dette ligger ved FREVAR og ble satt i gang i 2013 i forbindelse med oppstart av det utvidete biogassanlegget.

Et forbehandlingsanlegg til har vært vurdert i forbindelse med opprettelsen av et biogassanlegg i Indre Østfold. Alternativet er at et eventuelt nytt biogassanlegg kjøper ferdig forbehandlet substrat tilbake fra eksisterende anlegg i Fredrikstad. På grunn av de høye kostnadene ved forbehandlingsanlegg vil det antakelig være omtrent like god økonomi ved ett som ved to forbehandlingsanlegg i fylket. Dette er på tross av de høyere transportkostnadene som man får ved bare ett anlegg.

Varmtvann, elektrisitet

Tomb gårdsanlegg produserer varme til eget bruk (se “Husdyrgjødsel, landbruksavfall”). 5 offentlige avløpsrenseanlegg i fylket bruker biogass fra slam til å produsere varme til eget bruk (bygninger og drift), noen av dem produserer også elektrisitet. Ett anlegg, Øra, produserer dessuten oppgradert biogass av drivstoffkvalitet.

Oppgraderingsanlegg – biogass > 95 % metan

Fredrikstad Biogass AS er eid av Borg Buss og FREVAR, og har foredlet og  levert  biogass til busser, renovasjonsbiler og andre driftsbiler i Fredrikstad i over 10 år. I 2009 ble det levert 273.000 Nm3 gass til kjøretøy. Pr. febr. 2014 oppgraderes den produserte biogassen ved FREVARs gamle og nye anlegg ved et nytt, eget oppgraderingsanlegg med 10 ganger høyere kapasitet. Hele produksjonen av oppgradert biogass kjøpes og distribueres videre av  AGA AS.

Erstatning for andre drivstoff – buss, lastebil, taxi, renovasjonsbil

Sommeren 2013 ble ca 100 nye biogassbusser satt i drift i Nedre Glomma, Hvaler og Råde, som resultat av vedtak i fylkestinget. I tillegg kjører pr i dag febr. 2014 mange av FREVARs driftsbiler og noen av Fredrikstads tjenestebiler og renovasjonsbiler samt noen andre private og firmakjøretøy på oppgradert biogass.

Oppgradert gass kan brukes i forbrenningsmotorer på lik linje med bensin og diesel. Teknologien for hybrid drift (miks av gass/bensin eller gass/diesel) er moden og driftssikker. Det er mulig å bygge om eksisterende kjøretøy som kun går på bensin/diesel til også å gå på biogass, se for eksempel biogasstraktor her. Det fins også kjøretøy  på markedet som kun går på biogass.

Det er to former for biogassdrivstoff – komprimert (CBG) eller flytende (LBG/LNG). Utfordringen i Norge er å få bygget ut infrastruktur, og ha en sikker og jevn gassforsyning. Utviklingen i Østfold går fremover, i juni 2011 ble det åpnet en ny fyllestasjon for biogass i Fredrikstad (Se “Nyheter”). I forbindelse med oppstarten av de nye biogassbussene i 2013 ble det dessuten anlagt fyllestasjoner (langtidsfylling for busser) i Spinneriveien på Østsiden, Fredrikstad, og ved Valaskjold i Sarpsborg. Sistnevnte skal også få korttidsfylling for publikum.

Erstatning for andre drivstoff – industriprosesser, nødaggregat

Borregaard Industrier bruker biogass som de selv produserer fra treflis og avløpsslam fra driften. Biogassen brukes til intern varmeproduksjon. Norske Skogs Saugbrugs i Halden er også i gang med å utnytte organisk avfall i egen biogassreaktor. Biogassen erstatter i begge tilfellene fyringsolje.

Biogjødsel til landbruk

Tomb Videregående skole bruker i dag sin egenproduserte, næringsrike biorest eller biogjødsel uten videre behandling på sine jordbruksarealer. FREVAR vil kunne levere tilsvarende biogjødsel tilbake til gårdbrukere i regionen forutsatt at det blir opprettet avtaler mellom FREVAR og bøndene om dette. Bøndene vil da levere sin gjødsel til biogassanlegget, og få i retur biogjødsel fra anlegget.

Jordforbedringsmiddel

Fra slamanleggene blir bioresten kompostert og brukt som jordforbedringsmiddel. På grunn av at det tidvis er uønskede sporstoffer i slam, blir denne komposten brukt som engangstilsetning på landbruksarealer, ved anlegging av parker, idrettsanlegg eller veiskråninger. (Biogjødsel som ikke er basert på slam, men på matavfall og husdyrgjødsel, kan som nevnt ovenfor under Tomb, kjøres direkte ut som erstatning for årlig gjødsling på landbruksarealer.)